Reiser til Roma

Italias svar på kjærlighetens by - Roma

Roma, som også kalles "den evige stad", oser av nesten 3000 år med historie,  og av kunst og kultur i verdensklasse. Fra sjarmerende gater og smug til små intime torg og imponerende plasser med ... ja, enda mer kunst! Velkommen til Roma med Hideaways reiser. Vi er spesialister på storbyferie, hvor du bor på håndplukkede hoteller. 

Opplevelsene står i kø 

I Roma står opplevelsene i kø. Vi har alle hørt om Forum Romanum, Colosseum, Trevifontenen, Spansketrappen, om Vatikanstaten med Peterskirken og om alt det andre som vi absolutt må oppleve på nært hold. Hva venter vi på? La oss sette kursen for det praktfulle Roma! 

Ta på deg joggeskoene, for som mange av de andre storbyene, er Roma best å utforske til fots. Roma har også mange av de store severdighetene innen rekkevidde, så det burde ikke by på problemer. 

Men husk alltid å lese bykartet for å planlegge dine utflukter så du ikke ender opp med å løpe på kryss og tvers av byen. For eksempel er det en grei løsning å besøke Forum Romanum (romerrikets sentrum) og det imponerende Colosseum på samme dag. De ligger så og si side ved side nedenfor Palatine Hill (en av de 7 høydene som Roma er bygget på).

Du må også nå Campo dei Firori, byens grønnsmarked, hvor det er best å ankomme ved morgenstunden og bli til stengetid klokken 14. Dette var tidligere en henrettelsesplass, som i dag er bytte ut med liv og glede, matvarer fra havet, fargerike frukt, blomster i massevis og alt det andre som vi forbinder med et sørlige marked. 

Herfra kan du spasere ned til Pantheon, som er det beste bevarte monumentet fra det gamle Roma. Et enestående byggverk med en gigantisk kuppel.

Det er mange piazzaer i Roma, men den mest kjente og mest populære er uten tvil Piazza Navona. Her regner vi ikke med Piazza San Pietro, Petersplassen, i og med at den ligger i Vatikanstaten. Midt på Piazza Navona gjenkjenner du kanskje Berninis "Elvers Fontene", som var i en av scenene til Dan Browns' "Engler & Demoner". Plassen er et populært sted for å slukke tørsten eller mette magen mens man betrakter det pulserende folkelivet. Men billig unnelse er det ikke. Både mat og drikke for lavere priser finner du i de små sidegatene. 

Vil du oppleve en helt annen side av Roma, da er det bare å krysse Tiber, gjerne via den historiske broen Ponte Sisto, til Trastevere. Dette er byens gamle arbeider- og kunstnerkvarter, hvor de velstående valgte å bosette seg. Det er hyggelig å spasere rundt i kvarterenes gater og sjarmerende piazzaer, finne et lite lokalt sted til en kopp kaffe eller gå på jakt etter en god resturant til dagens middag. 

En mynt blir til 1 million 

Litt vekkgjemt i en hyggelig smågate øst for den travle gaten Corsoen finner du Trevifontenen, eller `Fontana di Trevi`, som den heter på italiensk. Dette store flotte springvannet ble på 1960-tallet spesielt berømt da regissøren Frederico Fellini i filmen La dolce Vita lot en viss Anita Ekberg ta seg et bad. Dette var absolutt en av grunnene til den voksende interessen for fontenen som er et av de mest attraksjonene i Roma. Bli også en del av de besøkende som kaster en mynt over skulderen ned i det lyse springvannet. Alle disse myntene blir årlig til en totalsum på over 1 million kroner, som siden blir samlet opp til diverse veldedigheter. 
Det er ikke mer enn en 10 minutters gange fra springvannet til den berømte Spansketrappen, som ligger på Piazza de Spagna. Navnet stammer fra den spanske ambassaden som har addresse her. 

Vatikanstaten, verdens minste stat med verdens største kirke 

Vatikanstaten er med sine knappe 0,5 km2 verdens minste stat. Her bor det rundt 900 faste innbyggere. 1 av de 900 er selvsagt Paven, som er overhodet for verdens 1,2 milliarder katolikker. 

110 av disse innbyggerne er medlemmer av Schweizergarden, som er pavens personlige livvakter. Dette er Vatikanstatens eneste militære. Gardens fargerike uniformer med posebukser, rørkrager og fjerpyntede hjelmer, sies å være tegnet av arkitekten og bildehuggeren Michelangelo. Han var også sjefsarkitekt på oppførelsen av Peterkirken på midten av 1500-tallet, og mester for de berømte ferskomalerine i det sixtinske kappell. 

Vatikanstaten med Peterskirken og Petersplassen besøkes årlig av mer enn 10 millioner mennesker, så forbered deg på at her kan det være trangt. For å unngå de lange køene når du besøker Vatikanmuseet og Det sixtinske kappell, kan det anbefales å bestille billetter online på forhånd. Dette kan gjøres her . 

... og alt det andre 

Nei, vi fikk ikke nevnt alle de praktfulle kirkene: Via Appia Antica, Katakomberne, obelisken på Piazza del Popolo, samt de mange andre obeliskene rundt om i byen. Det er så mye å se og oppleve i Roma. Kommer man noen gang til å få se alt?!

Når det er tid for shopping 

... da er det ikke mye som kan overgå de lekre buitkkene i gatene som går fra Piazza de Spagna. Her ligger Bulgari, Prada, Armani, Valentino, Max Mara og mange andre i denne eksklusive enden, nesten skulder til skulder med Via Condotti, Via Frattina, Via Borgognona og flere. Prisene er sjeldent markert i vinduene, som oftest tilsier at de er av det høye. Men det er masse andre gode butikker rundt om i Roma hvor prisene ligger på et mer menneskelig nivå. Du kan også besøke et av byens loppemarkededer, som f.eks. Porta Portese, som også er åpent på søndag formiddag. 

Mat og drikke - to av de viktigste ingridiensene på en reise til Italia 

Frokosten, prima colazione, serveres på ekte italiensk vis - består av en kaffe latte, etterfulgt av et par briocher. På hotellene har de ofte et litt større utvalg som passer bedre til de fleste besøkende fra utlandet. 

Pranzo er en typisk lunsj i Italia. Den kan bestå av pasta, pizza eller en kjøttrett med salat. Vi i Norden er gjerne ikke så vandt til store lunsjer, det kan da være en god ide å finne seg en kafè som serverer en sandwich. 

Så til det store måltidet - Middagen (cena på italiensk). Som regel består dette måltide av flere retter. Det hele begynner med antipasta, en forrett (ofte brød), litt håndskåret pålegg, friske tomater, og masse av oliven. Deretter følger som oftest en pastarett, risotto eller suppe. 

Hovedretten, secondo, er et stykke kjøtt eller fisk uten tilbehør, så husk å bestill det også. Dette vil stå på menyen under betegnelsen contornov, hvor valgmulighetene er grønnsaker, poteter og salat. 

Det er så på tide med en dessert (dolce). En italiensk is er vel opplagt, men du kan ofte også få tiramisu, paier eller et stykke ost. Avslutt det hele med en kopp kaffe og en digestif - kanskje en grappa eller en sambuca for å holde deg til det italienske?
Når du nå er i Italia som er et av verdens største vinproduserende land, er det naturlig å nyte et glass vin til maten - om det så er til både frokost og middag. Her kan det fristes med en lekker Barolo, en Chianti, eller kanskje en smak av "husets vin", vino della casa. Mulighetene er å ta av i vinlandet Italia, så her er det bare å smake deg frem til du finner noe du liker. 

Her har du altså fått en liten introduksjon til Roma. En by hvor fristelsene er mange, og hvor du garantert ikke vil gå sulten til sengs (både når det kommer til det kulturelle og det gastronomiske) 

Benvenuti a Roma med Hideaways og riktig god storbyferie! 

Vennlig hilsen 
Marie

Les mer om Roma

Severdigheter 

Roma byr på et overveldende tilbud av historiske severdigheter, som ikke ligner maken til noen annen by i den vestlige kulturkretsen. 

Jeg vil ikke kunne nevne alle, men jeg har valgt ut noen av de mange severdighetene Roma har å tilby deg på din reise. Hvis du har lyst til å lese mer om andre severdigheter i den vakre italienske hovedstaden, vil jeg anbefale deg å lese mer på bloggen vår. Her kan du finne spennende artikler om Roma og våre andre reisemål i Italia. 

God fornøyelse og god reise!

Vatikanstaten 

Vatikanstaten er, som verdens minste og suverene stat, en severdighet i seg selv, men den rummer likevel tre andre severdigheter som er verdt å nevne: Vatikanmuseet, Peterskirken og Petersplassen. 

Vatikanmuseet 

Vatikanmuseet som ble grunnlagt av Pave Julius 2. i begynnelsen av 1500-tallet, er et av verdens største og meste besøkte museer med 5 millioner besøkende i året. Museet kan by på noen av de mest betydningsfulle samlingene av renessansekunst, samt noen av de mest berømte skulpturene fra antikken. 

Museet sitter også på malerier av store malere som Rafael, Caravaggio, Giotto og Leonardo da Vinci; en rekke gallerier med antikke greske og romerske skulturer, som Galleria delle Statue, Galleria dei Busti, Sala delle Muse, Sala degli Animali og Sala Rotonda. Det er også her du kan finne det sixtinske kapell som rummer en rekke betydningsfulle praktiske og religiøse funksjoner i Vatikanstaten (påskemessen og dødsmessen for en avdød pave). Det er også her man kan få nyte freskomalerier på de nordlige, sørlige og østlige veiene malt av mestre som Botticelli, Rosselli og Perugino. Og ikke minst det berømte takmaleriet av den store Michelangelo. 

Vatikanmuseet rummer også en rekke andre mindre museer, som Museo Gregoriano Etrusco; åtte gallerier med arkeologiske funn (vaser, sarkofager og smykker fra den etruskiske kulturen); Museo Gregoriano Egiziano, som sitter på en stor samling av antikke egyptiske funn, som papyrusruller, dyremumier og en reproduksjon av den berømte Dødeboken; samt Vatikanens Historiske Museum, som byr på unike portretter av pavene siden 1500-tallet, fremkomstmidler som pavene og kardinalene har brukt gjennom tidene (papamobile) og gjenstander som har vært brukt av det pavelige militærkorpset. 

Peterskirken 

Selv om Peterskirken formelt sett ikke er Romas bispedømte domkirke (derimot San Giovanni i Laterano), så er Peterskirken av mange katolikker betraktet som et av de helligste stedene for kristendommen og som sentrum for den romersk-katolske kirken. 

Kirken ble påbegynt i 1506, på restene av en oldkristelig basilika fra 300-tallet, og avsluttet i 1626. Den har fått navnet sitt fra apostelen Peter (en av Jesusu disipler og den første biskopen i Roma). Han ble ifølge katolsk tro korsfestet med hodet nede ved Vatikanhøyden under keiseren Neros grusomme forfølgelse av kristne. Han ble senere begravet på en kirkegård i området. I dag befinner St. Peters grav seg like ved de mange andre pavegravene. 

Den 220 meter lange, 150 meter brede og 138 meter høye kirken (som er en a verdens største kirker) rummer blant annet 800 søyler, 390 kolossale skulpturer laget av enten travertin (en sort kalkesten), marmor eller bronse, samt 45 altre. Gulvet er av porfyrstein, hvor Karl den Store skal ha stått da han under julemessen i år 800 ble kronet til keiser av pave Leo lll. Det er også her du har sjansen til å se blant annet Michelangelos berømte mesterverk, Pietá, som skildrer Jomfru Maria med den døde Jesus på fange, for ikke å snakke om utallige malerier og mosaikker. 

Petersplassen 

Foran Peterskirken ligger den store Petersplassen, Piazza San Pietro. Plassen er utformet (hovedsakelig) av den italienske bildeuthuggeren, arkitekten og maleren Gian Lorenzo Bernini mellom 1656 og 1667, da Alexander Vll var pave. Plassen er på spektakulært vis omgitt av fire rekker av doriske søyler i toskansk stil (248 stykker i alt), som omfavner plassen i to halvbuer, og søylegangen, som er dekorert med 140 helgenstatuer. 

Forum Romanum 

Forum Romanum som i antikken var kjent som Forum Magnum eller bare Forum, var den sentrale offentlige plassen i Roma. På den tiden ble plassen brukt til både markedsplass og som ramme for offentlige taler, hyllester, politiske valg, møter, straffesaker og beryktede gladiatorkampene, som også fant sted i Colosseum. I dag utgjør Forum Romanum en ruin av arkitektoniske fragmenter og arkeologiske utgravninger, som årlig besøkes av rundt 4,5 millioner besøkende, både fra innland og utland. 

Opprinnelig lå Forum Romanum i en dalsenkning mellom høydene Palatin, Capitol, Quirinal, Viminal, Esquilin og Celio, som også brukes til gravplasser (graveplasser helt tilbake til bronsealderen), men i det syvende århundre f.Kr. begynte man å tømme stedet for vann for å gjøre plass til bebyggelse. Rundt det sjette århundre f.Kr. ble det bygget en kjempe kloakk ved navn Cloaca Maxima, som utgjorde et av verdens første store kloaksystem. Kloakken som ble bygget med hjelp av etruskiske ingeniører, førte vandet fra sumpområdet ned til elven Tiber.

Inntil rundt år 400 e.Kr. da Forum Romanum begynte å forfalle som følge av gjentatte krigshandlinger, storbrann og jordskjelv, ble byggelysten stor blant de romerske kongene og keiserne. Forumet inkluderer blant annet en lang rekke templer som Romulustempelet, Tempelet for Divus Julius, Tempelet for Venus og Roma, Vestatempelet. Andre monumentale bygningsverk inkluderer som f.eks Vestalindernes hus, Domus Publica, Maxentius` Basilica, og Titusbuen m.fl. 

I middelalderen, etter at antikkens bygninger var gått i forfall, ble en del av området overgrodd av gress og omdannet til komark, på samme tid som flere av bygningene ble ombygget til kirker. I renessansen brukte man stedet som stenbrudd, i og med at man kunne bruke antikkens søyler og skulpturer til renessansens nye arkitektoniske drømmer. Først fra det tyvende århundre begynte man å restaurere området som lå igjen etter antikken. 

Colosseum 

Colosseum, også kjent under det opprinnelige navnet Amphitheatrum Flavium, er ikke bare det største amfiteateret som ble bygget i antikken, men det er også et av de mest spektakulære og kjente romerske bygningsverkene som finnes. 

Oppførelsen av amfiteateret som har en bredde på 156 meter, en lengde på 188 meter, en omkrets på 527 meter og en høyde på 48 meter, ble påbegynt av keiseren Vespasian i år 70 e.Kr og fullført under hans sønn Titus i år 80 e.Kr. Colosseum hadde på sin tid plass til mellom 50.000 og 80.000 tilskuere, som kunne være vitne til kamper mot dyr, henrettelser, teaterstykker, rekonstruksjoner av berømte sjøslag og de berømte gladiatorkampene. 

Flere av begivenhetene som utspilte seg i amfiteatert var av et enormt omfang. I dyrekampene importerte de dyr som nesehorn, flodhester, elefanter, giraffer, urokser, løver, leoparder, bjørner, paspiske tigre, krokodiller og struts. Det sies også at keiser Trajan (keiser fra 98 - 117 e.Kr) lot arrangerte diverse kamper mot dyr på 123 dager med deltagelse av 11.000 dyr og 10.000 gladiatorer. Dette var for å feire sine krigsbedrifter. Ved disse anledingene skulle det både være bevegelige trær og bygninger. Historikere mener også at simulerte sjøslag i amfiteateret foregikk i vann med ekte krigsskip, men dette er blitt avklart som feil, i og med at arenaen ikke er vanntett og ikke var stor nok til å rumme ekte krigsskip. 

Senere i middelalderen ble amfiteateret brukt som boligkvarter, verksted, tilholdsted for religiøse ordner, festning, og som stenbrudd. Helt inntil det 21. århundre ble amfiteateret gjentatte ganger delvist ødelagt av jordskjelv og plyndret av røvere, som var ute etter de antikke stenene.  

Pantheon 

Pantheon, som betyr alle guders tempel på klassisk gresk, er en av de best bevarte bygninger fra antikkens Roma og et av de ypperste monumentene innenfor romersk arkitektur. Dens unike formspråk har inspirert ettertidens byggmestere ved oppførelser av senere monumenter og bygninger. Ikke minst under klassicisimen og renessansen, da interessen for antikken stod høyest. Bygningen er dessuten fortsatt i besittelse av verdens største uarmerte betongkuppel, og det nesten 2000 år etter sin oppførelse. 

Som navnet tilsier, var Pantheon et tempel for alle de romerske gudene, som i dag står på plassen Piazza della Rotondo, men som på den gangen var en del av bydelen Campus Martius

Tempelet ble oppført i årene 29-19 f.Kr. under ledelsen av den romerske general, statsmann og arkitekt Marcus Vipsanius Agrippa i kjølevannet av sjøslaget ved Actium. Det ble siden gjenoppbygget av keiseren Hadrian i år 126 e.Kr. etter at det ble brent ned som følge av en av de store brannen i området. Siden det syvende århundre er tempelet blitt brukt som en romersk-katolsk kirke, som formelt sett er viet Jomfru Maria og martyrene, men som uformelt kalles for Santa Maria Rotonda. 

Piazza di Spagna 

Piazza di Spagna ligger ved foten av Spansketrappen i bydelen Campo Marzio, som er en av de mest kjente og populære plassene i Roma. Spesielt blant de mange utenlandske turistene i byen. Plassen er forbundet med øvre delen av det sentrale Roma, hvor sentralstasajonen Termini ligger. 

Piazza di Spagna har sitt navn fra palasset Palazzo di Spagna (bygget i 1620), Midt på plassen står den berømte fontenen Fontana della Barcaccia fra barokktiden med sin ikoniske skulptur, som er formet som en strandet, vannfylt båt, og sitt lyseblå vann, som er avbildet på utallige postkort fra plassen. Et sagn sier at skulpturen symboliserer en båt fra den virkelige verden som skulle ha strandet på grunn av oversvømmelse i Tiber i 1598. 

Ved plassen står det også et hus hvor den engelske dikteren John Keats bodde inntil sin død i 1821. Huset er i dag omdannet til et museum for Keats og hans venn Shelley. Piazza di Spagna rummer også Palazzo di Propaganda Fide (nær Via Frattina) og den mektige søylen Colonna dell'Immacolata, som egentlig ligger på Piazza Mignanelli, men som er en del av Piazza di Spagnas sørøstlige forlengelse. 

Men mest berømt av alle plassens severdigheter er Spansketrappen, som i likhet med Piazza di Spagna, er oppkalt etter den spanske ambassaden. Trappen ble oppført for den franske diplomaten Entienne Gueffiers, da han ble lei av å gå rundt den murede veien fra plassen til kirken Trinità dei Monti, som da ligger på toppen. Diplomaten ga derfor midlene til at trappen kunne bygges, men med betingelsen at kirken og Villa Medici, som på den tiden formelt utgjorde fransk territorium (Villa Medici huser l’Académie Nationale de France), forble fransk. 

På grunn av Entienne Gueffiers betingelse betaler Roma fortsatt en symbolsk leie til Frankrike for å benytte seg av Spansketrappen, som verken er spansk eller italiensk, men fransk. Før trappen ble ferdig i 1725, 65 år etter Gueffiers` død, måtte folk gå opp til kirken fra plassen via bratte og tunge stier. I dag brukes trappen mest til å sitte på av turister. 

Piazza del Popolo 

En annen kjent og populær plass i Roma er Piazza del Popolo, som i antikken utgjorde den sentrale plassen når folk reiste inn i Roma fra nord via gatene Vua Flaminia og Via Cassia. Plassens navn oversettes ofte til Folkets plass, men det er ingen enighet om at det faktisk er det navnet betyr. Ifølge sagn skyldes navnet at det skal minne om at det var folkets penger som betalte for oppførelsen av plassen (noen kilder sier også at byens prostituerte ble beordret av datidens pave til å betale for plassen). Andre mener at navnet stammer fra det gamle italienske ordet for sogn. Og for å gjøre det enda vanskeligere het plassen Piazza del Trullo i middelalderen, oppkalt etter en fontene som utgjorde plassens eneste dekorasjon. 

Plassens nåværende neo-klassicistiske utseende stammer fra perioden 1811-1822, hvor arkitekten, arkeologen og byggmesteren Giuseppe Valadier omformet plassen etter planer han allerede hadde lagt under pave Alexander Vll. Giuseppe er blant annet også kjent for å tegne det pavelige palasset under pave Pius Vl. På midten av plassen står den 23,90 meter høye obelisken Obeliscio Flaminio, som er den nest eldste og nest største egyptiske obelisken i Roma. 

Mot nord står byporten Porta del Popolo, som ble bygget på ruinene av en antikk bymur, av ordre fra pave Sixtus lV i anledningen av jubileumsåret 1475. Til venstre for byporten står kirken Santa Maria del Popolo, som ble bygget i forbindelse med et kapell på stedet i 1235, under pave Gergory lX. Kirken rummer blant annet andre verker av Raphael, Gian Lorenzo Bernini, Caravaggio, Pinturicchio og Donato Bramante. Mot sør står de to berømte tvillingkirkene Santa Maria in Monte Santo og Santa Maria dei Miracoli. 

Inntil 1826 ble plassen brukt til henrettelser av røvere, forbrytere og i visse tilfeller, politiske motstandere, som blant annet Angiolo Targhini og Leonida Montarani. Disse minnes på en tavle til venstre for Porta del Popolo. Targhini og Montarani var medlemmer av en hemmelig revolusjonbevegelse (carbonari-gruppe) og ble dømt til døden på pavens ordre for høyforederi den 23 november 1825. Ifølge minnetavlen ble dette gjennomført uten hverken beviser eller forsvar. 

Les mer

Vin og matkultur 

Roma er, som de fleste andre stedene i Italia, kjent for sine velsmakende og rike gastronomiske tradisjoner. Men du ser nødvendigvis ikke disse på byens mange turistmenyer. 

Det tradisjonelle romerske kjøkkenet er preget av ingridienser som blant annet artisjokk, erter, bønner, kikerter, olivenolje, salvie, rosmarin, kanel, mynte, torsk, lam og svinekjøtt. Det er et kjøkken som er tro mot sin opprinnelse blant den romerske underklassen, hvor man ikke lot ting gå til spille, og som også har vært påvirket av de jødiske invandrernes gastronomiske kultur. 

Jeg har her plukket ut et par av de smakfulle rettene som er typisk på romersk kjøkken. God appetitt og god reise! 

Carciofi alla giudìa

De første jødiske immigrantene kom til Roma allerede under den romerske republikk. De fleste av dem som kom i begynnelsen var fattige og gresktalende, men de begynte raskt å organisere seg i jødiske samfunn og sette deres preg på den romerske kulturen. En av de rettene som vitner om deres inflytelse på romersk matkultur er carciofi alla giudìa. 

Carciofi alla giudìa, som i oversatt betydning betyr artisjokker i jødisk stil, består ganske enkelt av en stekt artisjokk av varianten romanesco, som høstes i det kystnære området nordvest for Roma (mellom Ladispoli og Civitavecchia) i månedene mellom februar og april. 

Etter at de er blitt høstet og rengjort blir de hårete bladene fjernet. Deretter blir de åpnet opp og lagt i vann (med sitronsaft) i noen minutter, inntil det tilsettes salt og pepper og stekes i olivenolje. Til slutt sprinkles de med litt kaldt vann for å gjøre dem så sprø som mulig. Normalt sett så spises de varme. 

Abbacchio alla Scottadito 

En annen rett med dype røtter tilbake til den romerske underklassen og de jødiske samfunnene i byen er lammeretten Abbacchio alla Scottadito. Denne er med tiden blitt en fremtredene del av det romerske hverdagskjøkkenet. Fåre- og lammeretter var tidligere den viktigste måten for romerne å forsyne seg med kjøtt på, slik som andre steder i Midt- og Sør-Italia. Og som på den tiden er retten fortsatt meget populær. 

Abbacchio alla Scottadito består av møre og sprøe lammekoteletter. Disse blir først plassert på et fat i kjøleskapet, med olivenolje, salt og pepper, hakket hvitløk og frisk rosmarin, i ca 30 minutter. Deretter stekes de på en grill eller en panne ved høy varme i ca 4. minutter på begge sider. Til slutt servers de med skiver av sitron og forskjellig tilbehør. 

Trippa alla Romana

Denne retten vil helt sikkert være en utfordring for en del nordmenn i og med at den involverer innmat. Men den er fortsatt en av Romas klassiske og populære retter som stammer fra den tiden hvor man ikke lot mat gå til spille. 

Trippa alla Romana består av braisert innmat som kokes ved lav varme sammen med vineddikk og litt vann i ca. en halvannen time. Deretter blandes innmaten med en saus bestående av løk, tomat, olivenolje, urter og hvitløk som er blitt tilberedt i en annen gryte. Til sist kokes innmaten og sausen sammen ved lav varme i ca. 30 grader og serveres sammen med revet parmesan ost og litt urter på toppen. 

Bucatini all`amatriciana

Denne lekre pastaretten er ikke fra selve Roma men fra byen Amatrice som ligger ca. en time med bil øst for Roma, og som av mange regnes for Italias gastronomiske fødested. Blant annet stammer mange av de pavelige kokkene gjennom historien fra denne byen. I dag er retten, blant flere, blitt Romas gastronomiske tradisjon. Rettene kommer fra eller rundt området Amatrice. 

Bucatini all`amatriciana er kokt bucatinipasta i en saus bestående av løk og chilli, som er svidd i olivenolje og blandet med blancherede tomater og stekte pancettastykker (saltet og krydret bacon). Til slutt tilføres revet pecorino romano (en hard, saltet italiensk ost) på toppen. 

I Amatrice bruker man spaghetti i stedet for bucatinipasta, som er en romersk signatur på retten. Opprinnelig brukte man ikke pancetta i retten, men guanciale, som er lufttørket og saltet svinekjeve. Men i og med at pancettabacon normalt sett er lettere å få tak i enn guanciale, bruker man oftest den førstnevnte. 

Coda alla vaccinara 

En annen typisk og populær rett i det romerske kjøkkenet, som helt sikkert vil utfordre noen norske ganer, er retten coda alla vaccinara. Retten, som oppstod i hjerte av Roma (i bydelen Regola), består nemlig av kalvekjøtthale som har stått og småkokt i lang tid sammen med store mengder selleri. En gylden romersk regel sier at det skal være 1,5 kilo selleri for hvert kilo kalvekjøtthale, gluerøtter og krydderurter. Deretter tilsettes tomater, vin, løk, hvitløk, pancettabacon og prosciutto (tørket skinke). Til slutt krydres retten med laurbærblader, kryddernelliker og selleristiler. 

Kalvekjøtthalen er på forhånd blitt kokt helt mørt og krydret med kanel, muskatnøtt, svart pepper og garnert med pinnekjerner. For å gi retten en litt sursøtlig smak blir det ofte også tilsatt litt rosin og kandiserte frukter. 

Slik som retten trippa alla romana stammer coda alla vaccinara fra en tid hvor man ikke lot noe gå til spille. På den tiden var det alminnelig å betale en slakter (vaccinaro) for slaktingen av dyr med dyrets innvoller og hale For at slakterne skulle å få mer ut av slaktingen ga de retten navnet coda alla vaccinara "hale i dyreslakters stil". 

Drikke

Roma er kjent for sine hvitviner som dyrkes i områder tett på byen, som f.eks. Castelli Romani-vinen og Frascati-vinen. Begge produseres sørøst for byen, innenfor en avstand av 25 kilometer. 

Men mest kjent er Roma for sin kaffe, som nærmest er blitt synonym med byens kafèkultur. Cappucino, Espresso og Caffe Latte er tre av de mest kjente typene av italiensk kaffe. Disse inntas daglig av romere som en del av deres morgenrutiner, og som kan nytes overalt på byens utallige kafeer og kaffebarer.  

Les mer

Reisemål i Italia

Finn reisen til Italia her

Informasjon 

Jeg har samlet litt informasjon og fakta om Roma, som geografi og befolkning, klima og vær, og om byens administrasjon og historie. Dette har som mål å inspirere på din ferie til den vakre italienske hovedstaden. 

Hvis du har lyst til å lese mer om Roma, anbefaler jeg deg å besøke bloggen vår som inneholder mange spennende artikler med informasjon om hele Italia. 

God fornøyelse og god reise!

Geografi og befolkning

Roma ligger langs bredden av elven Tiber i regionen Lazio i den vestsentrale delen av Italia. Byen har 2.9 millioner innbyggere fordelt på 1,285.31 km2 og rundt en halvmillion innbyggere i byens metropol området. Dette gjør den til den fjerde mest befolkede by i EU. 

Det tyrrenske havet ligger 24 kilometer fra byen. Den antikke delen av byen ble bygget på syv høyder: Aventinerhøyde, Celiohøyden, Kapitolhøyden, Esquilinhøyden, Palatinerhøyden, Quirinalhøyden og Viminalhøyden. Den sentrale delen av byen ligger på en varierende høyde på mellom 13 og 139 meter over havets overflate. 

Administrative enheter 

Roma har sin egen kommune kalt Roma Capitale, som er den største kommunen i Italia, både med tanke på befolkningsantall og størrelse. Kommunens administrative styre holder til i Palazzo Senatorio på Kapitolhøyden. 

Siden 1972 har byen vært inndelt i en rekke administrative enheter kalt municipi, som er ledet av en folkevalgt president og et råd bestående av fire personer. Det er valg hvert femte år. I dag er det 13 av de såkalte municipi i Roma. 

Roma huser også det italienske paralmentet, den italienske regjeringen, den italienske høyesterett (Corte costituzionale della Repubblica Italiana og Corte Suprema di Cassazione). Her sitter også den italienske presidenten og statsmenisteren. 

Vatikanstaten 

Vatikanstaten utgjør sin helt egen administrative enhet i Roma, i og med at den er anerkjent som en selvstendig, kirkelig monarkisk bystat. Her er paven overhodet. Denne selvstendige bystaten har eksistert siden Lateranoverenskomsten (Patti Lateranensi) som ble inngått den 11. februar 1929 mellom kongeriket Italia og den hellige stol (Sancta Sedes), som har den øverste embedsfunksjonen i den katolske kirke (bispedømme). 

Med tanke på bestemmelser i området, har den hellige stol fult eierskap over bystaten. Politiske besluttninger i Vatikanstaten gjennomføres via et valgmonarki, hvor den sittende paven har det siste ordet. Det betyr at paven for øyeblikket er den eneste absolutte monarken i Europa. 

Vær og klima

Roma balanserer seg på et middelhavsklima (milde, fuktige, varme og tørre somre) og et såkalt temperert klima med kaldere vintre, varmere somre og generelt større temperatursvingninger. Grunnen til at Roma byr på begge klimatypene skyldes beligenheten 30 kilometer fra havet ved Ostia og dens nærhet til fjellkjeden Appenninerne. Enkelt sakt: Desto tettere man er på kysten, desto mer mediterransk blir klimaet i Roma. 

Det er Romas kyst bydel som har et middelhavsklima: moderate temperatursvingninger, milde vintre og moderate varme somre. Mens man i de sentrale, nordlige og østlige delene av Roma opplever det mest tempererte klimaet på grunn av nærheten til Appenninerne og avstanden til havet.  

Temperatur

Den varmeste måneden i året er juli og august med gjennomsnittlig 24 grader, etterfulgt av juni og september med 21 grader. Mai og oktober er på en gjennomsnittstemperatur på 17 grader. Den kaldeste måneden er januar med 8 grader, etterfulgt av desember og februar med 9 grader i gjennomsnitt, og mars med 10 grader.

Når det kommer til soltimer er juli måneden med flest soltimer med gjennomsnittlig 14 soltimer per dag. Like bak kommer august og juni med 13 soltimer, og maj måned med 12. Månedene med minst sol januar og desember med gjennomsnittlig 6 soltimer per dag, tett etterfulgt av november med 7 soltimer. Oktober, februar og mars har en i gjennomsnittet 8 soltimer per dag.

Nedbør

Den mest regnfulle måneden er november med gjennomsnittlig 130 mm, etterfulgt av desember med 111 mm. Januar kommer med 103 mm. Den minst regnfulle måneden er juli med gjennomsnittlig 23 mm, etterfulgt av august og juni med 33 og 34 mm. 

Historie

Romas grunnleggelse

Det er som det alltid har vært, ingen enighet akkurat når Roma ble grunnlagt. Det er arkeologiske funn som potteskår, stenredskaper og våpen av sten som strekker tilbake til rundt 10.000 år i historien. Men andre akeologiske funn iniderer på at byen var bosatt av mennesker enda lenger tilbake (12.000-13.000 år siden).

Ifølge sagnet om tvillingbrødrene Romulus og Remus, ble byen grunnlagt i år 753 f.Kr. Den ble så overlevert til den romerske historikeren Livius. På grunn av dette sagnet har noen historikere og arkeologer hevdet at byen først ble grunnlagt i det åttende århundre f.Kr. i form av pastorale bosettelser på Palantinerhøyden. Men det er stadig et meget omdiskutert emne blant historikere og arkeologer. 

Fra monarki til repbulikk 

Etter sagne som tilsier at Roma ble grunnlagt i 753 f.Kr. ble Roma ledet i et monarkisk system - Det romerske kongedømmet. Ledelsen bestod av syv forskjellige konger av forskjellig italiensk/etruskisk bakgrunn. De holdt fortet i 244 år, inntil den siste av de syv kongene ble tvunget til å forlate Roma for så å gå i eksil i 509 f.Kr. Slik ble det til at Res Publica Romana ble dannet (en oligarkisk republikk)

Den romerske republikk 

Den romerske republikken førte til en voldsom ekspansasjon av Roma gjennom en lang rekke erobringer og alliansepakter, som til slutt første til romersk herredømme. I de første par hundre årene gjaldt dette nærområdene, den sentrale delen av Italia og hele den italienske halvøyen. I de følgende hundre årene kom Roma i besittelse av Nord-Afrika, Den iberiske halvøy, det sørlige Frankrike, Hellas og det meste av den østlige delen av Middelhavet.  

Interne konflikter 

På høyden av disse erobringene rådet den romerske republikken i interne stridigheter. Dette grunnet Julius Cæsars utnevnelse til en såkalt dictator perpetuo. Denne handlingen fikk flere i senatet til å frykte av Cæsar ville avsette senatet til fordel for et tyranni. Bekymringen blant senatorene (liberatorer) ble så stor at de konspirerte det berømte mordet på Julius Cæsar (15 mars år 44. f.Kr.) Dette ble ledet av to senatorer: Gaius Cassius Longinus og Marcus Junius Brutus. Mordet på Cæsar førte til en rekke blodige borgerkriker i den romerske republikken, som siden ledet til grunnleggelsen av romerriket kalt Imperium Romanum på latin i året 27 f.Kr.

Romerriket 

Den siste av disse borgerkrigene, som da førte til grunnleggelsen av romerriket, var det berømte slaget ved Actium (2. september i år 31 f.Kr). Her seiret Cæsars adopterte sønn, Gajus Julius Cæsar Octavianus, og hans tropp over Marcus Antonius og Kleopatra. Dette førte blant annet til at Kleopatras Egypt ble anerkjent som romersk provins. Men det var ikke før i 27 f.Kr. at Gajus Julius Cæsar Octavianus ble tildelt keiserlig makt og den majestetiske tittelen Augustus av senatet. Dette markerte formelt overgangen til Imperium Romanum.

Pax Romana og nye konflikter 

I de første par hundre årene av romerrikets historie hersket det intern politisk ro og stabilitet, som ga denne perioden navnet Pax Romana. Fredfult var det, men likevel ble Caligula (Tiberius` arvtaker og nevø) ble drept i 41 e.Kr av offiserer fra Pretorianergarden etter en regjeringsperiode. Noen Romerske kilder beskriver også katastrofen om Neros selvmord - det første selvmordet blant romerske keisere (68 e.Kr.). Dette skulle bli begynnelsen på en ny rekke blodige kamper. 

Delingen av Romerriket 

Senere ble romerriket delt i en østlig og en vestlig del, under det såkalte tetrarki (firemansvelde), med en østlig og en vestlig keiser. Begge bar tittelen augustus. Oppdelingen av romerriket på denne måten foregikk ikke på en fredelig måte - imperiet ble igjen utsatt for blodige borgerkriger. Da kampen var vunnet, og Konstantin den Store slo sine rivaler, ble han enehersker for både den østlige og den vestlige delen. 

Konstantin den Store gjorde dagens Istanbul til hovedstad for den østlige delen av imperiet, som nå går under navnet Det Byzantinske Rige eller Det Østromerske Keiserdømme. Han oppkalte også byen etter seg selv på et tidspunkt - Konstantinopel; et navn byen bevarte helt frem til 1453, da den ble oppslukt av Det Osmanniske Riket. 

Kristendommen og Milanoediktet 

Konstantin den Store var også med på å gjøre den tidligere kristendommen til en akseptert og legitim del av romerriket, idet han sammen med sin kollega og rival (keiser Licinius) undertegnet et dekret (Milanodekretet). Dette sikret kristne og andre trosretninger retten til å praktisere deres tro etter mange års voldelige forfølgelser. Men det var ikke før i 380 e.Kr. under keiser Theodosius den Store, at kristendommen ble romerrikets offesielle religion. 

Da Theodosius den Store døde i 395 e.Kr. var den vestromerske makten allerede raskt på vei ned. I den følgende tiden gjorde borgerkriger, økonomiske mangler, korrupt lederskap og et stigende antall invasjoner, riket enda svakere. Det hele kuliminerte da vestgoterne invaderte Roma i 410 e.Kr. Dette var på tidspunktet da Ravenna hadde status som det vestromerske rikets hovedsad. Da Odoaker (Audawakrs), lederen av det germanske folket, avsatte den siste romerske keiseren (Romulus Augustulus) den 4 september 476 e.Kr, var det vestromerske riket i realiteten forbi. 

Antikkens største imperium

Romerriket var et av de største imperiene i verdenshistorien og det største i antikken. På sitt høydepunkt regjerte keiserne i Roma over 7 millioner kvadratkilometer og 70 millioner mennesker. Dette betydde 21% av verdens befolkning på den tiden. På grunn av sin mektige utbrettelse og sin lange levetid har romerriket satt et stort og varig avtrykk på vestlig kultur. Se bare på filosofi, jura, arkitektur, litteratur, religion, språk og politiske tradisjoner. 

Vil du se disse avtrykkene for deg selv? Reis ned til Roma da vel!  

Populært i Roma

Italia, Lazio, Roma
  • Nærmeste flyplass: 31 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Italia, Lazio, Roma
  • Nærmeste flyplass: 30 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Italia, Lazio, Roma
  • Nærmeste flyplass: 16 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Heis

Valgfri avreisedato og reiselengde på alle hoteller

Filtrér