Reiser til Venezia 

Det er ikke så lenge siden jeg var i Venezia for første gang, og det som slo meg, var hvorfor jeg ikke hadde fått øynene opp for denne vidunderlige perlen tidligere. Byen tok meg med storm, og jeg ble hodestups forelsket. Det blir ikke siste gangen jeg reiser til denne gamle byen som er rik på historie og praktfulle bygningsverk. Venezia er favorisert for sin helt spesielle atmosfære, som dels skyldes de berømte kanalene, men også den behagelige mangelen på bilister og syklister. Velkommen til Venezia med Hideaways! Vi er spesialister på reiser til Venezia, hvor du bor på sjarmerende hotell på ferien din. 

Vel fremme til hotellet mitt, som ligger i et veldig hyggelig område bare 10 minutters gange fra bussterminalen, blir bagasjen min satt på rommet. Og så er det bare å komme meg ut for å oppdage Venezia. Avsted gjennom smale smug, ned til en kanal, over en bro og sikksakk gjennom trivelige gater og vakre plasser, og over en, to, tre... 27, 28, 29 broer til, hvor du her får den vakreste utsikten til de nydelige, gamle husene, som er kjent for å stå med føttene i vannet. At de fremdeles står som de alltid har stått er noe jeg ikke forstår. 

På de mange smale kanalene beundrer jeg gondolierernes elegante manøvrering av de lange, slanke gondolene, og på de litt bredere kanalene er det like travelt som på en helt alminnelig vei i en helt alminnelig by. Men i Venezia er lastebilene, taxiene og bussene byttet ut med sjøfartstøy av mange forskjellige slag. 

Gå deg vill i Venezia 

Venezia er en by som man nesten ikke kan unngå å gå seg vill i, og selvfølgelig skjer dette også med meg. Nå skal det sies jeg ikke går med et bestemt mål i sikte, så problemet blir vel bare at jeg mister all sans for retning og fornemmelse. Og da er det verdt å tilføye at jeg ser på meg selv som en person med en rimelig oppegående retningssans. Jeg går og går og ender til slutt opp ved lagunen, som føles som et stort hav. Jeg hadde gått langs kanalen med en forventning om at jeg skulle se en bro jeg kunne krysse, men det ble jeg snytt for gitt. 

Så bærer det tilbake, og etter litt spassering til både høyre og til venstre dukker det plutselig opp en nydelig plass. En plass med vannposter hvor tørsten kan slukkes. Og så er det på tide å bli kjent med den lokale spesialiteten spritz, som jeg har fått rosende omtalt. Denne gudommelige drinken består oftest av Campari, hvitvin og kulsyrevann garnert med en skive appelsin og en stor, grønn oliven. Den er helt perfekt på en deilig solskinsdag, og er jeg heldig med været så blir dette ikke siste gangen jeg bestiller en slik en. 

En storby uten biler og sykler

Det er ganske spesielt å bevege seg rundt i en storby helt uten biler og sykler. Du slipper å løpe for livet når du krysser gatene og veiene, og du blir heller ikke dyttet av veien av travle bilister og syklister. Men til gjengjeld må du forberede deg på mengden av gående, hvor de fleste er turister. På de travleste dagene kommer det nesten dobbelt så mange turister som det er innbyggere i byen. Ikke helt til venezianernes begeistring. 

Hurra for vaporettoer 

Før jeg valgte å sette kursen mot Venezia sørget jeg for å forhøre meg med mine mer Venezia-kjente kolleger. De gjorde meg oppmerksom på å kjøpe tur/retur billett med buss inklusivt en 3-dagers billett til vaporettoerne allerede på flyplassen. Det står en skranke like ved bagasjebåndet, så her kan du lett ordne opp mens du venter på bagasjen.

Det er så herlig å bare kunne sette seg inn i vaporettoen, som har rute på Canal Grande, hvor jeg i løpet av ca. 45 minutter transporteres fra den ene siden til den andre og underveis kan beundre noen av byens vakreste palasser og kirker og naturligvis den berømte Rialtobroen. Det er kanskje ikke den mest optimale sightseeingturen, men den vil absolutt gi deg et godt overblikk over Venezia. Det er mange stoppesteder underveis, så her er det lett å hoppe av og på om man ser noe fasinerende. 

Mange spennende ting å se! 

Min tur til Venezia varer kun i 2 dager, så det er begrenset av hvor mye jeg rekker å se, og jeg bestemmer meg for å nøye meg med å spassere rundt i gatene og la inntrykkene trollbinde meg. Kirkene, palassene og museene får rett og slett vente til neste gang - for det blir en neste gang! 

For en førstegangsbesøkende som meg er det selvfølgelig alle de store attraksjonene som står øverst på besøkslisten, så jeg hopper av vaporettoen ved den imponerende Markusplassen med den berømte kirken, det eventyrlige vakre Dogepalasset og den beryktede Sukkenes Bro. Så vandrer jeg gjennom gatene og får vinduesshoppet i fantastiske merkevarebutikker, inntil jeg kommer frem til et av Venezias mest berømte kjennetegn - Rialtobroen. Den stammer helt tilbake fra slutten av 1500-tallet og var i mange år den eneste broen over Canal Grande. 

Jeg klemmer meg gjennom mengden av mennesker, slik at jeg kan komme meg helt ut til rekkverket og få et ordentlig bilde av det travle livet på kanalen. Dette er nok et motiv som 90% av turistene i Venezia har mage til. Så er jeg på den andre siden av broen hvor det berømte markede holder til. Et marked som ikke egentlig er til for turistene, men i høy grad for de fastboende. Men i og med at jeg er en stor beundrer av markeder, så tar jeg meg en runde rundt for å se. 

I det jeg har krysset Canal Grande så får jeg øye på et skilt med ordet "traghetto" og kommer meg raskt inn i køen til dette transportmiddelet. Lett forklart så er dette gondoler som seiler på tvers av Canal Grande. Turen tar rundt 4 - 5 minutter og koster € 2 pr. person (turist), venezianere slipper billigere til. Canal Grande er ca. 4,5 km lang og krysses av rundt 4 broer, så vil du over kanalen uten hjelp av bro, da har du 2 muligheter: i en traghetto eller ved å benytte deg av vaporetto nr. 1 som sikksakker seg fra bredde til bredde. Og siden jeg ikke vil bruke € 80 til € 100 for en ordentlig gondoltur, så hopper jeg heller på en av traghettoene. Det passer meg utmerket. 

I`ll be back 

Jeg tar meg den frihet til å bruke den velkjente replikken til Arnold Schwarzenegger. Ikke at han har noe med Venezia å gjøre, men den sier det jeg har på hjerte - for selvfølgelig kommer jeg tilbake til Venezia! 

Les mer om Venezia

Reisemål i Italia

Finn reisen til Italia her

Informasjon om Venezia 

Her har jeg samlet litt informasjon og fakta om Venezia. Dette inklu. blant annet byens geografi, befolkning, historie og klima. Jeg håper dette kan benyttes som inspirasjon på din ferie til Venezia. Ønsker du å finne mer inspirasjon til reisen, besøk gjerne bloggen vår hvor du kan finne spennende artikler om alle våre reisemål. 

God fornøyelse og god ferie! 

Geografi og befolkning 

Venezia er hovedstaden i regionen Veneto i den nordøstlige delen av Italia. Byen ligger sprett over 117 øyer, avskilt av kanaler og forbundet via broer, ved en lukket lagune ved utkanten av elvene Po og Piave. 

I byen bor det rundt 265.000 innbyggere fordelt på 640 km2, og er oppdelt i seks bydeler, hvor den ene er indelt i såkalte sestieri. Hver sestiere ble tidligere administrert av en prokurator og hans personale, men i dag har de ingen selvstendig person i toppen og utgjør hovedsakelig en statistisk og historisk enhet. Hver sestiere er inndelt i distrikter, hvor kun 38 av de 70 opprinnelige distriktene fra 1033 fremdeles eksisterer.  

Som et kuriosum har hver sestiere deres helt egen måte å tildele husnumre på, og som regel er det ganske vanskelig å forstå seg på med mindre du kommer fra Venezia. Husnumrene kan løpe fra et hjørne av bydelen til et annet, og noen ganger helt opp til flere tusen numre. En annen interessant detalje ved disse sestieri er at du kan se dem representert på stavene på gondolene som frakter turister og de lokale rundt i byens kanaler (seks grener på en stav ytterst på baugen). 

Sett bort ifra de historiske sestieri er kommunen Venezia oppdelt i seks administrative distrikter kalt municipalità. Hver administrative enhet er regulert av et råd kalt consiglio, og en formann. Disse administrative bydelene har, i motsetning til de såkalte sestieri, muligheten til å rådgi borgemesteren med ikke-bindene uttalelser om et bredt spektrum av emner (miljø, byggeri, folkets helse og lokale markeder), og kan utøve disse funksjonene så lenger byrådet tillater det.  

Klima og vær 

Venezia har et fuktig subtropisk klima med kjølige til kalde vintre og veldig varme somre. Fuktigheten fra alle kanalene spiller en stor rolle for byens klima og medvirker blant annet til de massive tåkebankene som man ofte ser avbildet på vinterpostkort fra byen. På den andre siden betyr byens nærhet til havet at det aldri blir like kaldt som andre steder inne i landet i det nordlige Italia. 

De varmeste månedene i året er juli og august. Her ligger middeltemperaturen på rundt 23 og 22,6 grader, mens de kaldeste månedene i året er januar og februar, hvor temperaturen kommer på rundt 3,3 og 4,7 grader. 

Uansett hvilken måned du velger å reise til Venezia på bør du ta med deg en paraply, for nedbør i byen er jevnt fordelt over årets tolv måneder. Den berømte regnfulle måneden faller i høysesongen juni med 78 mm i gjennomsnittet (8,6 dager med regn i gjennomsnittet i måneden). Den minst regnfulle måneden i året faller i lavsesongen januar med 47 mm i gjennomsnittet. 

Fuktigheten er også jevnt fordelt over året med 81% fuktighet i både januar og desember, mens juli og august ligger rundt 71% og 72%. 

Til gjengjeld kan du være sikker på å kunne få mest sol hvis du reiser til Venezia rundt juli eller august, hvor det gjennomsnitlig er rundt 288 og 257 soltimer på månedsbasis. Desember og januar er de minst solrike månedene med rundt 77,5 og 80,6 soltimer på en månedsbasis. 

Historie 

Venezias opprinnelse er omgitt av mange speskulasjoner og kun litt vitenskapelig konsenusus. Men det det er enighet om blant de fleste historikere er at Venezias opprinnelige befolkning kom fra andre italienske byer, som Padua, Treviso, Altino og Aquileia. Disse folkeslagene kom fra norditalia da de ble invadert av hunnerne og det germanske folket.

Gamle romerske kilder forteller også om såkalte "incolae lacunae", dvs. lagune-beboere, som var lokale fiskere som bodde på øyer i området hvor Venezia nå ligger. Dette var før de omtalte innbyggerne fra  de andre norditalienske byene søkte tilflukt. Det sies at den offisielle grunnleggelsen av byen tok plass i år 421 e.Kr. da byens første kirke, San Giacomo, angivelig ble innviet på øya Rialto.

Venezias tidligere historie var preget av de samme folkevandringene og herjene invasjoner av dem som hadde drevet byens første innbyggere til området. Visigotere, markomannere, quadere og hunnere byttet på å legge byens sentrum øde, men klarte aldri å holde på byen i lengre perioder. Lombardere og byzantinere forsøkte også å vinne herredømme over byen i dens tidligere fase. 

Byzantinerne hersket over byen fra år 584 som en del av Eksarkatet Ravenna, som imidlertidlig ble veltet av den lombardiske kongen Aistulf i år 751. Lombarderne erobrett ikke selve Venezia, som dermed forble i stigende grad en isolert og uavhengig byzantinsk forpost for folk som var på flukt fra de invaderende lombarderne søkte tilflukt. Lombardernes invasjon første til oppførelsen av mange forsvarsverk i byen, blant annet forsvarsmuren mellom Olivolo og Rialto; den såkalte civitatis murus. 

Frankernes konge Karl Den Store forsøkte å erobre byen ved hjelp av sin sønn, Pippin av Italia, men igjen viste byen seg å være uovervinnelig. Pippin beleiret byen i seks måneder, men måtte oppgi den i år 810 etter at sumpene i lagunen hadde smittet de frankiske soldatene med sykdom. Pippin endte selv med å dø av sykdommen som han hadde fått etter beleiringen. 

Fra det niende til det tolvte århundre utviklet Venezia seg til en bystat; en såkalt Repubblica Marinara, dvs. maritim republikk. Byen vant ikke bare maritim kontroll over de omkringliggende områdene, men seiren strakte seg så langt som til dagens Kroatia (Dalmatia og Istria) og de fegeiske øyene Kypros og Kreta. De nye territoriale oppkjøpene og en sterk flåte, som hadde holdt til for å beskytte byen og dens handelsveier mot pirater, gjorde byen til et sentrum for handel mellom den vestlige verden, samt Byzantium og Asien. Det var med på å øke byens politiske, kulturelle og økonomiske makt betydelig. 

I begynnelsen hadde republikken Venezia tette relasjoner med det byzantinske imperiumet i Konstantinopel. Byzantinerne ga republikken handelsrettigheter i øst, mens republikken hjalp imperiet med å forsvare dens grenser mot tyrkiske og normannisk invasjonsforsøk. Men i kjølevannet av det fjerde korstoget, da korsfarere ble utsendt til Jerusalem av pave Innocens 3, endret det seg radikalt. I stedet for å dra direkte til Jerusalem og befri byen for dens muslimske beleiring, inngikk venetianerne en avtale med den byzantinske prinsen Alexios Angelos om å sette kursen forbi Konstantinopel og innsette Angelos` far som keiser, som tidligere hadde blitt avskaffet. 

Dette lykkes også venetianerne med, men et halvt år senere ble han avsatt igjen gjennom et folkeopprør. Dermed mottok ikke venetianerne pengene de hadde blitt lovet som hjelp for å få Angelos til makten. Dette førte til deres brutale angrep på byen og senere til opprettelsen av det latinske rike i april 1204. Byzantinerne vant imperiet tilbake i 1261, men da var det allerede for sent. Imperiet var brakt til sine knær og bare noen hundre år senere, i 1453, ble byen overløpt av ottomanerne med sultanen Mehmed 2. i spissen. På denne måten bidro repbulikken Venezia ironisk nok inndirekte til de facto utryddelsen av kristendommen i Nærøsten. 

Men venetianerne fortsatte sin uberørte blomstrende handel med både nye og gamle herskere i Nærøsten og rundt Middelhavet. Og i slutten av det 13. århundre var byen den mest velstående i hele Europa. Dens flåte alene rummet 3300 skip og 36000 sjømenn. Byens velstand fortsatte i det 14. århundre, hvor den ble verdens hovedstad for boktrykkerikunst og blant annet var opphavsstedet til de første utgavene av fenomenet paperback takket være boktrykkeren og humanisten Aldus Manutius, som oppfant en bok som lett kunne transporteres på en reise, f.eks. i en sadelveske. 

Men rikdommen og den uopphørlige blomstrende veksten varte ikke for alltid. Venezias beryktede forfall skjedde i løpet av det 15. århundre, og forbindes ofte med venetianernes forsøk på å holde fast i den store greske byen Thessaloniki og senere også deres innsats for å hjelpe byzantinerne med å forsvare Konstantinopel mot ottomanerne (som de ironisk nok indirekte hadde banet veien for med deres mislykkede kupp under det fjerde korståget, som destabiliserte hele det byzantinske riket). Siden erklærte ottomanerne krig mot republikken, noe som førte til at republikken mistet store landeområder i Nærøsten. Venetianernes makt forduftet for alvor, da den i de følgende hundre årene så seg utkonkurrert av land som Portugal, Spania, England og Holland i kampen om å vinne nye kolonier og handelsveier i andre verdensdeler. Samtidig så de seg rammet av flere utbrudd av svartedauden og den italienske plagen, som tok livet av en tredjedel av byens befolkning. 

Byen og republikken Venezia var på vei mot en mer perifer og en mye mindre maktfull posisjon blant verdens sjømakter, og denne svekkede posisjonen tok byen med seg inn i moderne tider. Men byen fortsatte å være et sentrum for industri inntil midten av det 18.  århundre. Senere i det samme århundre blomstret byen på nytt, men denne gangen innenfor kunst og kultur - en uslåelig kunstnerisk rikdom som påvirket andre europeiske kunstneriske tradisjoner, og som til den dag i dag har satt sine spor på europeisk kultur. 

Populært i Venezia

Italia, Venezia
  • Nærmeste flyplass: 20 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Italia, Venezia
  • Nærmeste flyplass: 14 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Heis
Italia, Venezia
  • Nærmeste flyplass: 15 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Resepsjon

Valgfri avreisedato og reiselengde på alle hoteller

Filtrér