Reiser til Sør-Dalmatia

Kroatia blir mer og mer populært som ferieland og du vil utvilsomt forstå hvorfor hvis du velger å reise dit. Hvis et lekkert, solrikt klima og et svært attraktivt prisnivå ikke er grunner nok i seg selv til å velge Kroatia, kan vi legge til at du også finner: usannsynlig vakre kystlinjer med slående klippelandskaper, grotter, sandstrender og fjell.

Sjarmerende, gamle kystbyer med mange muligheter for både å spise lekker mat, drikke god vin og dra på sightseeing. Små, skjønne øyer der feriestemningen for alvor kan senke seg mellom palmer på de hvite sandstrendene. En badevannstemperatur som lokker selv de mest kaldblodige ut i vannet igjen og igjen. En behagelig befolkning. Kan det bli bedre?

Her i Hideaways er vi meget begeistret for landet, og det er også derfor vi med stor glede og stolthet presenterer Kroatia som reisemål for deg. Her har vi funnet noen av de beste gjemmestedene landet har å by på slik at du kan nyte ferien i autentiske omgivelser på personlige hoteller. 

Eksotiske øyer frister med mat, vin

- og en perfekt feriemiks av chic sjarm og tradisjon

Den kroatiske Adriaterhavskysten har generelt rykte på seg for å blande tradisjoner fra Middelhavsområdet med det mer moderne og chic. Men ingen steder er denne herlige blandingen tydeligere enn på øyene sør i Dalmatia. Her finner du et par store resorter, men som hovedtendens har turismen her fått et attraktivt preg av moderne boutique-hoteller og et godt utvalg av restauranter der man fokuserer på kvalitet og gastronomiske opplevelser (det er naturligvis mange helt avslappede spisesteder også). Spaserturer i solen langs de idylliske marinaene blir en uunnværlig del av ferien din i Sør-Dalmatia, og det er en fryd å betrakte de mange luksuriøse yachtene som ligger og vugger i det krystallklare vannet. 

Alt dette går hånd i hånd med langt eldre reise- og ferietradisjoner her på Adriaterhavskysten, som har vært et populært reisemål i århundrer. Når du kommer seilende til en øy i Sør-Dalmatia over Adriaterhavet vil du bli møtt av et uforglemmelig syn av eldgamle havner omkranset av palmetrær. Historie og eksotisk stemning i skjønn harmoni. 

Du trenger ikke bare å glede deg til de moderne restaurantene, men også til å smake på den lokale maten og vinen når du tilbringer ferien i Sør-Dalmatia. Det beste matopplevelsene du kan forvente er spesielt sentrert rundt fisk og skalldyr, og vinene er faktisk blant de beste i verden. Den kjente avisen USA Today utnevnte Kroatia, derunder vinregionen Dalmatia, til å være verdens 5. beste vinprodusent i 2014. 

Øy-hopping i Sør-Dalmatia

= et ferie-eventyr

Den øya i Sør-Dalmatia som du lettest kan komme deg til fra fastlandet er Brac. Her finner du lekre strender ved blant annet Supetar, og en helt fantastisk strand ved Bol. Utenfor Bracs nordlige kyst ligger det relativt ukjente (uten grunn, det må vi bare få sagt) området Solta, der du finner en idyllisk, landlig atmosfære og mange små, ubebodde øyer. 

Lengre mot sør kan du komme til Hvar, der hovedstaden (heter også Hvar) er en verdig rival til storslåtte Dubrovnik når det gjelder arkitektonisk skjønnhet. Det er også et populært sted å henge for reisende som er ute etter en storby-opplevelse. Her ligger stilfulle barer side om side med gotiske palasser, og vanntaxier frakter deg enkelt og elegant til de eksotiske bademulighetene på de små, pittoreske øyene som ligger utenfor kysten. 

Byen Hvars travle stemning, med fokus på underholdning og fornøyelser, står i sterk kontrast til resten av denne fredelige øya. Du kan oppsøke freden og en mer avslappet atmosfære i for eksempel Stari Grad og Jelsa. Det samme kan sies om øya Korcula som ligger sør for Hvar. Denne øyas hovedstad, byen Korcula, tilbyr en herlig blanding av storby-turisme og fullstendig avslapning med stranden som sentrum. 

Litt lengre ute, men fortsatt kun et par timers seilas fra Split, ligger Vis - en øy som først ble åpnet for turister i 1989. Frem til da var øya en flåtebase. Her, der naturen er villere og besøkende færre enn på Brac og Hvar, kan du bokstavelig talt få et lite stykke av Adriaterhavet (nesten) for deg selv. 

Gled deg til eventyr i Sør-Dalmatia med Hideaways. Du er alltid velkommen til å kontakte oss hvis du ønsker mer informasjon, eller hvis vi skal hjelpe deg med å arrangere reisen din. 

Les mer om Sør-Dalmatia

Severdigheter

Jeg har valgt ut noen få av de mange severdighetene som du har mulighet for å oppleve i ferien din i det sørlige Dalmatia. Hvis du har lyst til å lese mer om andre severdigheter i Kroatia, anbefaler jeg deg å lese vår blogg om reiser, hvor du kan finne spennende artikler om alle våre reisemål. God fornøyelse og god reise!

Dubrovnik

Dubrovnik – også kjent under sitt latinske (opprinnelig greske) navn Ragusa – er en av de vakreste og mest populære feriebyene ved Adriaterhavet. Det blir hevdet at moderne turisme oppstod i forbindelse med byggingen av Hotel Imperial i Dubrovnik i 1897.

Byen, som var hovedstad for den maritime og aristokratiske republikken Ragusa mellom 1358 og 1808, bærer fortsatt mange spor fra sin rike historie og har vært erklært verdensarv av UNESCO siden 1979

Blant byens største severdigheter er dens to kilometer lange bymurer, som er 4-6 meter tykke, og som har bidratt til å beskytte mot fiender som invaderer fra sjøsiden. Bymurene ble besøkt av nesten en million mennesker i 2015 og har blant annet tjent som filmkulisse i den populære TV-serien «Game of Thrones».

Byen er fylt med gamle historiske bygninger, for eksempel det eldste apoteket i verden, fra 1317, og verdens eldste arboret fra 1492. Den 300 meter lange hovedgaten, Stradun, som stammer fra 1468, og som mange mener er en av Europas vakreste hovedgater, er også verdt et besøk. I tillegg er byens katedral; byportene (spesielt Pile-porten fra 1537); Loggia Square (med noen av Dubrovniks mest berømte monumenter); Fort St. Ivana; byens kulturhistoriske museum; og fort Lovrijenac (også kalt Dubrovnik's Gibraltar).

Hvar

Hvar Island, som ligger mellom naboøyene Brac, Vis og Korcula, er en av Kroatsias mest populære ferieøyer.

Øya har vært bebodd siden forhistoriske tider, opprinnelig av steinalderfolk, og deres potter ga navn til den såkalte Hvar-kulturen, og senere av illyrienerne. Senere kom grekerne til øya og grunnla Pharos-kolonien (i 384 f.Kr.) på stedet der byen Stari Grad senere har oppstått, som i dag gjør Stari Grad – som ligger på den nordlige delen av øya – til en av Europas eldste byer.

Stari Grad-sletten utenfor byen, opprinnelig et landbruksområde grunnlagt av grekerne 300 f.Kr., er i dag et unikt eksempel på gammel gresk landbruksstrategi og ble erklært verdensarv av UNESCO i 1998.

I tillegg tilbyr øya blant annet på citadellet i byen Hvar; katedralen Sankt Stefan; det frankiskanske klosteret fra det femtende århundre; Hektorovic Palace fra 1463 – alt i Hvar byen; Grapceva grotten i Humac; Vrboska festningen; og resterne etter den antikke byen Pharos nær Stari Grad.

Mljet

Mljet Island, sør for Pelješac-halvøya, er den sørligste og østligste av de større Adriatiske øyene. Den ble først beskrevet i historiens annaler i det sjette århundre før vår tidsregning av den greske utforskeren Skylax.

De gamle grekerne kalte øya «Melita» som betydde honning. I 1151 ble øya underlagt en gruppe benediktmunker fra Apulia i Italia, som ble føydale herrer på øya. De ble tildelt et kloster på en liten øy i innsjøen Veliko Jezero, som står der den dag i dag.

Mljet, som har et areal på 98 kvadratkilometer, er best kjent for sin særegne natur. Den har vulkansk opprinnelse og har mange kløfter, og den største av disse Babino Polje strekker seg fra sør til nord på øya. Det er også mye skog på øya; 84% av øyas areal består av skog.

På grunn av Mljet's særegne og sjeldne natur har øya vært en nasjonalpark siden 1960.

Korcula

Korcula, kun såvidt adskilt fra Pelješac-halvøya, er den mest folkerike øya blant adriaterøyene, som ikke har fastlandsforbindelse med en bro. 

Øya, som i dag har ca 16.000 innbyggere, har vært bebodd siden den eldre steinalder. Siden ilikrerne til øya (ca. 1000 år før vår tid) og grekere fra Korfu grunnla en koloni på øya i det sjette århundre f.Kr. Neste bølge av greske kolonister kom til øya i det fjerde eller tredje århundre før vår tidsregning og laget da en steininskripsjon som i dag er den eldste steininnskriften i Kroatia. Steininskripsjonen som heter Lumbarda Psephisma, ble funnet i 1877 i den lille byen Lumbarda på østsiden av øya, men hvis du vil se den, må du ta turen innom det arkeologiske museet i Zagreb hvor det er utstilt i dag.

Øya er kjent for sine sterke musikk- og dansetradisjoner, som inkluderer en merkelig sverddans som heter Moreška, og klapa-musikk; en slags en cappela-sang som er utbredt i Dalmatia, og som er på UNESCOs liste over immaterielle verdensarv. Øya er også kjent for sine steinhuggertradisjoner og sin årlige internasjonale barokkfestival.

Øyas andre severdigheter inkluderer katedralen i Korcula by; Marco Polo-museet (også i Korcula by); Korculas bymuseum; kirken Sveti Mihovil (Korcula by); og Pupnatska Luca-stranden, som ligger bare 15 kilometer fra Korcula by.

Les mer

Reisemål i Kroatia

Finn reisen til Kroatia her

Informasjon og fakta

Geografi

Sør-Dalmatia strekker seg fra Peljesac-halvøya ned til grensen mot Montenegro, og inkluderer populære feriebyer som Cavtat, Kormana, Klek, Ploce og Orebic, som alle overskygges av den kanskje største perlen blant alle kroatiske kystbyer; Dubrovnik. Området inkluderer også kjente og velbesøkte øyer som Otok Mljet, Korcula, Brac og Hvar (selv om noen av disse etterhvert regnes som den sentrale delen av Dalmatia).

Peljesac-halvøya er også kjent for sine mange fine vinmarker som gir druer til noen av Kroatias beste rødviner, samt fantastiske østers.

Klima og vær

Klimaet i sørlige Dalmatia er typisk for Middelhavet med varme, tørre somre og milde, mer fuktige vintre. 

Det er imidlertid mer vind i området enn for eksempel i den indre delen av Kroatia på grunn av den lange kysten i denne delen av Kroatia; ikke minst den såkalte Bura-vinden, som er i området mellom oktober og april. Du må også forberede deg på at det kan komme regelmessig tordenvær om sommeren.

De varmeste månedene i året i det sørlige Dalmatia er juli med en maksimal gjennomsnittstemperatur på 29 grader, etterfulgt av august med en maksimal gjennomsnittstemperatur på 28 grader og juni og september med 25 grader, mens de kaldeste månedene i året er januar med en maksimal gjennomsnittstemperatur på 7 grader, etterfulgt av desember med 8 grader og februar med 10 grader.

Hvis du er hungrer etter sol, bør du reise til det sørlige Dalmatia i juli, som topper med 10 timers solskinn i et gjennomsnittsdøgn, eller juni eller august, som begge har 9 solstimer om dagen i gjennomsnitt. Lavest ligger desember med 3 timer solskinn per dag i gjennomsnitt.

De mest regnfulle månedene er desember, januar og mars med i gjennomsnittlig 13 dager med regn, mens juli og august er minst regnfulle i året med gjennomsnittlig 7 dager med regn.

Historie

Dalmatia har – takket være sin beliggenhet ved Adriaterhavet og nær Middelhavet – vært bebodd av mange forskjellige folkeslag. Ikke alle folkeslagenes bevegelser i området er godt kjent, men man vet gdot at det har vært bebodd av illyrienere og grekere, og at romerne senere erobret området og ga det sitt nåværende navn; sannsynligvis inspirert av det illyriske ordet «delmat», som betyr en stolt, modig mann. 

Senere ble området innlemmet i den byzantinske provinsen Dalmatia igjen, før det sagnomsuste ural-alta-folket inntok området i år 614. Avariene herjet forskjellige deler av Dalmatia og ødela blant annet byen Salona, som inntil da hadde vært et viktig sentrum for den romerske kolonien, mens bysantinene beholdt kontrollen over kysten. Innlandet derimot, ble i økende grad overtatt av et helt annen folkeferd, nemlig kroatene, som ble en del av det ungarsk-kroatiske riket rundt det ellevte århundre.

Det nye ungarsk-kroatiske kongeriket betydde at flere og flere kroatere flyttet inn i byene Dalmatia, og at området i stigende grad ble kroatisk dominert. Imidlertid ble denne dominansen – i hvert fall på overflaten – brutt i 1409, da den ungarsk-kroatiske kongen, Ladislaus av Napoli, solgte Dalmatia til Venezia. Det var imidlertid ikke ensbetydende med at kroatisk kultur forsvant, for mens området nå ble sterkt påvirket av italiensk renessanskultur gjennom den venetianske overtakelsen, så hersket fortsatt den kroatiske kulturen i mange av Dalmatias byer, spesielt i de øvre sosiale klassene som oppfattet selv som kroatere og var ivrige etter å utvikle en nasjonal kroatisk kultur.

Den venetianske republikken kollapset i 1797, hvorpå Napoleon – med et kort østerriksk mellomspill – i 1808 innlemmet Dalmatia i sine illyriske provinser.

Syv år senere – i 1815 – falt Dalmatia igjen over på østerrikske hender, da det igjen ble en del av Habsburg-riket. Habsburg-herredømmet varte i over 100 år, helt til rikets sammenbrudd ved slutten av første verdenskrig i 1918. Deretter ble området krevd både av den tidligere «eieren» Italia og det nye kongeriket bestående av serbere, kroater og slovere; det som senere ble kalt Jugoslavia. 

Det var det nye jugoslaviske riket som vant kampen og mottok det meste av kaken, men den italienske sidens krav – og den evige maktkampen mellom jugoslaviske og italienske interesser – skapte etniske spenninger i området og førte til at de fleste italienere forlot Dalmatia og hadde flyttet til Italia ved slutten av andre verdenskrig.

Etter andre verdenskrig ble flere tradisjonelle yrker i landet – for eksempel olivendyrking og fiske – erstattet av den nye sosialistiske republikkens satsning på tungindustri. Dette førte til store bølger av utvandring til Australia og Amerika fra visse landlige områder i Dalmatia, som delvis ble avfolket. Tendensen til avfolkning av noen av landområdene vendte litt med masseturismens inntog på 1960-tallet, som brakte økonomisk vekst, spesielt til kystområdene.

Etter oppløsningen av Republikken Jugoslavia i 1992 kjempet Dalmatia med de samme økonomiske ettervirkningene av krigen som de øvrige delene av Kroatia, men så snart freden vendte tilbake, gjenopptok området sin posisjon som ett av de mest populære feriestedene ved Adriaterhavet.
 

Populært i Sør-Dalmatia

Kroatia, Sør-Dalmatia
  • Nærmeste flyplass: 36 km
  • Svømmebasseng
  • Internettilgang / WiFi
Kroatia, Sør-Dalmatia
  • Nærmeste flyplass: 178 km
  • Svømmebasseng
  • Internettilgang / WiFi
Kroatia, Sør-Dalmatia
  • Nærmeste flyplass: 23 km
  • Svømmebasseng
  • Internettilgang / WiFi

Valgfri avreisedato og reiselengde på alle hoteller

Filtrér