Reiser til Catalonia

Catalonia minner meg (heldigvis) ikke om noen andre steder jeg har vært i Spania. Hvis det gjorde det ville jeg nok holdt det for meg selv, og jeg ville hvert fall ikke sagt noe til en katalaner, for hvis det er noe katalanerne føler sterkt så er det stolthet over sin egen region, og de vil helst ikke kalles spanjoler. Velkommen til Catalonia med Hideaways, vi er spesialister på reiser der du bor på håndplukkede hoteller og feriehus.

Du er altså ikke i Spania ... Du er i Catalonia! Og det er veldig viktig. Som du kanskje vet har katalanerne kjempet for løsrivelse fra den spanske staten lenge, og denne kampen har ført til en meget markant identitetsfølelse som merkes over alt i Catalonia. Det er en region for seg selv, og det merkes tydelig. Katalanerne snakker katalansk, skriver katalansk, maten er katalansk og så videre. 

Jeg snakker ikke spansk selv og hvert fall ikke katalansk, men har blitt fortalt at språket er en lett miks mellom det spanske og franske. Innflytelsen fra naboene i nord er sterk i Catalonia, spesielt når det kommer til gastronomien, som bærer på mange elementer fra det "finere franske kjøkkenet". Jeg var så heldig å få reise rundt i Catalonia med et knippe lokale, og jeg har f.eks. aldri opplevd noen være så opptatte av "presentasjonen" av maten som de var. Maten skal ikke bare smake godt, for første smakebit tas med øynene. 

Catalonia har mye å by på og en utrolig variert natur som strekker seg fra den 600 km lange middelhavskysten med fantastiske sandstrender til Pyreneene med frodige sletter og fjell på opptil 3000 m.o.h. I tillegg får du kultur, avslapning, sport og andre aktiviteter, en hjertevarm katalansk befolkning, gastronomi i verdensklasse og uendelige mengder deilig vin - for ikke å glemme perlende cava.

Det typiske middelhavsklimaet, med en varm sommer og en moderat vinter, gjør Catalonia til en perfekt reisedestinasjon, enten du vil reise tidlig på våren, sommeren eller sent på høsten.

Catalonias 4 provinser

Catalonia er delt opp i 4 provinser - Barcelona, Girona, Lleida og Tarragona - og alle har noe forskjellig å tilby deg som reisende. Storbyferie, ferie ved havet, ferie i de vakre Pyreneene eller gastronomiske eventyr og et hav av historie i noen av de mindre, men ikke mindre interessante byene som Girona, Lleida og Tarragona. 

Barcelona

Barcelona er Catalonias metropol. Spis deg mett i gastronomisk verdensklasse, fortap deg i storslått arkitektur og kunst, svøm i Middelhavet, opplev det katalanske livet og atmosfæren på La Rambla - og mye mer.

Girona

Provinsen Girona ligger i den nordlige delen av Catalonia. Kyststrekningen Costa Brava er kjent for sin barske kystlinje, deilige strender og sjarmerende fiskerlandsbyer. Samtidig er byen Girona et kultursentrum og kalles også De tusen beleiringers by, da byen har blitt beleiret utallige ganger i løpet av historien til tross for dets omkransende forsvarsmurer. Hvis du er glad i middelalderarkitektur kommer du til å elske Girona, der gamle kirker, katedraler og små palass fremdeles stråler seg i solens glans.

Lleida

Hvis du besøker Lleida i slutten av mai kan du oppleve den årlige sneglefestivalen L'Aplec del Caragol. Den tre dager lange festivalen arrangeres i parken Els Camps Elisis ved elva Segre, og besøkes av over 200 000 mennesker, som til sammen spiser rundt 12 tonn snegler. Festivalen byr også på konserter, casteller (en kulturell opplevelse som er forklart lengre nede på siden), forestillinger, konkurranser og charanga-musikk med populære og tradisjonelle sanger. Men Lleida er mye mer enn sneglefestivalen, for provinsen ligger i ubeskrivelig fjellnatur i den nordøstlige delen av Catalonia, i samme område som fjellkjeden Pyreneene. Velbekomme og velkommen til Lleida. 

Tarragona

Provinsen Tarragona - også kjent som Gullkysten - består av et fruktbart landskap og over 60 strender. Byen Tarragona er en vakker middelalderby full av romersk kunst og arkitektur. Byens største attraksjon er det romerske amfiteateret som ligger billedskjønt til ved havet. Tarragona er en hyggelig by med den deilig atmosfære, og er absolutt verdt et besøk. 

Vinfester i Catalonia

Katalanerne er verdenskjente for deres delikate viner, og provinsen huser mange vindistrikter som fortjener mer enn ett besøk. Catalonia milde middelhavsklima gir ideelle forhold for vindyrking i verdensklasse. Besøk distriktene og smak på de mange forskjellige utgavene av hvitvin, rødvin, rosévin og cava. 

Priorat anses for å være et av Europas beste vindistrikter. Selv om distriktet var nærmest ukjent for 20 år siden produseres i dag noen av Spanias best og dyreste viner her. Sammen med Rioja er Priorat de eneste vinområdene i Spania som har fått kvalitetsstempelet DOQ (Denominación de Origen Qualificada).

Druen Garnacha er den mest utbredte sorten i området og gir veldig kraftige og friske viner. Opplev vindistriktets gleder og smak på delikate viner i Priorat.

Tarragona er Spanias eldste vindistrikt, og det var romerne som startet vinproduksjonen her for over 2000 år siden. Distriktet er kjent for søte rødviner, portviner og tørre hvitviner. 

Penedés er det største vinområdet i Catalonia, og produserer alt fra tørre til søte og musserende rød-, hvit- og roséviner. I Penedés kan du finne det store vinhuset Torres, mange mindre vinhus og cavahusene Codorniú og Freixenet. Her finnes det mange forskjellige typer druer, som for eksempel Cabernet Sauvignon, Merlot, Pinot Noir, Riesling, Sauvignon Blanc og lokale druer som Parellada, Macabeau, Xarel-lo og druen tempranillo. 

Cava med Penedés er hovedsetet for den verdenskjente sprudlevinen cava, og står for størsteparten av produksjonen. De to største produsentene av den delikate cavaen er Codorníu og Freixenet, som er den mest kjente cava-produsenten i Norge.

I Penedés ligger det mange cavabodegaer, og spesielt byen Sant Sadurní d'Anoia er verdt en visitt. Nyt byens atmosfære og smak på Catalonias mange utgaver av cava, og finn ut om du foretrekker de søte, halvtørre eller tørre boblene.

Gastronomi i Catalonia

Den danske restauranten Noma vant tittelen som verdens beste restaurant tre år på rad frem til 2013, da den catalanske restauranten El Celler de Can Roca tok førsteplassen. I dag ligger restauranten på andreplass, men har fremdeles verdens beste konditor, Jordi Roca - ifølge det britiske magasinet "Restaurant". 

El Celler de Can Roca er bare ett tegn på at den spanske gastronomien er i verdensklasse. I tillegg til verdens beste konditor finner du også en av verdens beste kokker i Catalonia, nemlig Ferran Adría. 

Maten i Catalonia er i konstant utvikling og her finnes matsteder - små som store, billige som dyre - der du kan nyte de gastronomiske klassikerne eller prøve mer nytenkende retter. 

Salvador Dalís arv

I Catalonia finner du også kunst i verdensklasse, for provinsen er blant annet hjemsted for den surrealistiske maleren Salvador Dalí. Besøk Figueres, Dalís fødeby, der du på Teatre-Museu Dalí kan oppleve en forbløffende samling av noen av Dalís mest usedvanlige verker. Dalí selv omdannet den tidligere teaterbygningen til et museum på 60-tallet. 

Ved Costa Brava, mellom byene Flaçà og Parlavá, finner du Castell de Púbol, et slott i renessansestil og gotikk som Dalí eide. Innenfor er rommene møblert i Dalís surrealistiske stil. 

I tillegg til å være Spanias østligste punkt er Cap de Creus det bemerkelsesverdige landskapet der Dalí hentet mesteparten av sin inspirasjon. I den idylliske, hvite havnebyen Cadaques holdt Dalí til i mange år og byen er fremdeles hjemstedet for mange kunstnere. 

Casteller

En stor kulturell severdighet i Catalonia er castellene. Et castell er et levende tårn av mennesker som kan være opptil 10 "etasjer" høyt. Tradisjonen stammer fra byen Tarragona og har siden 1700-tallet vært en del av kulturen. Castellene kan oppleves ved hver lille fest og festival i Catalonia, f.eks. ved den tidligere nevnte sneglefestivalen L'Aplec del Caragol. 

Hver by, kledt i hver deres drakter, kjemper mot hverandre ved å bygge et tårn bestående av 9 "etasjer" voksne catalanere og et barn på toppen som den tiende etasjen. Først når barnet står opp og rekker 4 fingre i været - som symboliserer stripene på det catalanske flagget - er tårnet ferdig. 

Rundt tårnet dannes en menneskemengde som støtter den nederste etasjen og samtidig virker som "pute" hvis noe skulle gå galt. Det er sjelden folk kommer til skade, men tradisjonen er nok ikke helt ufarlig. 

Det er nervepirrende og spennende å være vitne til, men absolutt en opplevelse du ikke må gå glipp av. 

Sommer i Catalonia

I løpet av sommeren byr Catalonia på mange forskjellige og spennende begivenheter. 

I Saint Feliu de Guíxols kan du oppleve Catalonias eldste sommerfestival Porta Ferrada. Siden 1958 har catalanere og turister blitt underholdt av en kombinasjon av musikk, teater og dans. 

Festival Músiques de Torroella de Montgrí finner du i byen med samme navn, Torroella de Montgrí, der du i byens gamle sentrum blir underholdt av flott klassisk musikk og verdensmusikk. 

I Peraldas slottshager og i kirken El Came kan du oppleve Castell de Peralada - en festival som byr på opera, ballett, symfonikonserter, solokonserter, kammermusikk og mye mer. 

De tre festivalene er kun en liten del av de mange begivenhetene du kan oppleve i Catalonia og som garantert vil berike din catalanske ferie. 

Velkommen til Catalonia - en region i Spania du kommer til å falle pladask for! 

Les mer om Catalonia

Severdigheter

Jeg har valgt ut noen få av de mange severdighetene som du har mulighet for å oppleve i ferien din i Catalonia. Hvis du har lyst til å lese mer om andre severdigheter i Catalonia, anbefaler jeg deg å lese vår blogg om reiser, hvor du kan finne spennende artikler om alle våre reisemål i Spania. God fornøyelse og god reise!

La Sagrada Familia

La Sagrada Familia, som i virkeligheten bærer det fulle, men lidt omstendelige navn Basílica i Temple Expiatori de la Sagrada Família, ruver ikke bare over Barcelonas tak, men også over mange andre av de øvrige av Catalonias severdigheter, både når det kommer til berømmelse og besøkstall.

Et vartegn

Den romersk-katolske kirke, tegnet av den legendariske katalanske arkitekten Antoni Gaudí har forlengst blitt et vartegn for Barcelona med sin kontroversielle blanding av gotisk- og jugendstil. Kirken ser ut til å først bli ferdig i 2026 eller 2028 og den konkurrerer dessuten med byens katedral – ofte deles de lokale innbyggerne i to stridende leire.

Ikke over Gud

Planen er, at kirken som ble påbegynt helt tilbake i 1882 (med Gaudís medvirkning fra 1883), skal ha atten spir. De skal representere de tolv apostlene, de fire evangelister, Jomfru Maria og – som den høyest ruvende – Jesus Kristus. Sistnevnte spir vil rekke helt opp i 170 meter høyde; kun en meter lavere enn Montjuïc-høyden, da Gaudí mente at hans monument ikke skulle overgå Gud.

I 2005 utnevnte UNESCO La Sagrada Familia som verdensarv.

Du kan lese mer om La Sagrada Familia på dens offisielle katalanske hjemmeside (her på engelsk).

Catedral de Barcelona

Catedral de Barcelona, som har det fulle navnet Catedral de la Santa Creu i Santa Eulàlia, står ofte i skyggen av den mer kjente og spektakulære La Sagrada Familia blant utenlandske turister, men det er byens katedral, som er sete for erkebiskopen av Barcelona og dens lange historie går helt tilbake til vestgotisk tid og regnes for å være byens og regionens hovedkirke av de fleste katalanere.

Dedikert til skytshelgenen

Katedralen som er bygget i gotisk og neo-gotisk stil, ble påbegynt i 1298 og ferdigbygget i 1420 (men med flere påbygginger senere i historien), slik som den neo-gotiske fasaden som ble bygget i siste delen av det 19. århundre.

Navnet – Santa Eulàlia – kommer fra dens dedikasjon til Eulalia av Barcelona; en ung jomfru som ifølge en legende led martyrdøden i romertiden og siden ble kåret til en av byens skytshelgener. Santa Eulalias kiste oppbevares i dag i katedralens krypt, sammen med de jordiske rester av en rekke grever og biskoper.

Du kan lese mer om Catedral de Barcelona på katedralens offisielle hjemmeside (her på engelsk).

Teatre Museu Dalí

Teatre Museu Dalí, som ligger i byen Figueres i den nordøstlige delen av Girona-provinsen, nær den franske grensen, virkeliggjorde den eksentriske og banebrytende katalanske maleren Salvador Dalís drøm om å skape et museum som med sine fysiske rammer og innredning ville utgjøre et slags kunstverk i seg selv; et «surrealistisk objekt», en «teater-drøm» eller et «teater-museum», som Dalí selv formulerte det (derav navnet på museet).

Populært utfluktsmål

Museets beliggenhet i den inntil da ikke særlig internasjonalt kjente nordøst-katalanske byen var ikke tilfeldig valgt, for det var Dalís egen fødeby og idéen med å ville lage et museum for Dalís kunst i den delen av Catalonia ble skapt av ham selv i samarbeid med byens borgermester i 1960, deretter godkjent av det lokale byrådet i 1968, før byggingen startet i 1969. Og deretter har det vært et populært utfluktsmål for både spanske og utenlandske turister, som også nyter godt av byens beliggenhet tett ved den attraktive (dog litt overbefolkede) spanske østkysten.

Største og mest mangfoldige Dalí-samling

Museet rommer den største og mest mangfoldige samling av Dalí-verker i verden, deriblant en lang rekke malerier og tegninger fra Dalí, som primært kommer fra Dalís private samling, foruten skulpturer, collager, elektriske apparater og surrealistiske installasjoner, som i sistnevnte tilfeller til og med inkluderer en meget dalísk innredet Cadillac.

Du kan lese mer om Dalí-museet i Figueres på museet offisielle hjemmeside (her på engelsk).

Museu Picasso de Barcelona

Museu Picasso de Barcelona som ligger i Barcelonas La Ribera-kvartel rommer mer enn 4 249 verker av Picasso – det utgjør dermed en av de mest omfattende samlinger av Picassos kunst i verden.

Museet ble grunnlagt i 1963, etter en ide av Picassos mangeårige venn og sekretær, Jaime Sabartés Gual, som i begynnelsen forsøkte å overtale Picasso til å plassere museet i hans fødeby Malaga (hvor det i dag ligger et annet Picasso-museum); men Picasso selv ønsket at museet skulle ligge i Barcelona, som hadde en spesiell plass i hans hjerte. På denne måten ble Museu Picasso de Barcelona det første Picasso-museet i Spania.

Du kan lese mer om Museu Picasso de Barcelona museet offisielle hjemmeside (her på engelsk).

Santa Maria de Montserrat

Santa Maria de Montserrat er et berømt benediktinerkloster i municipio’et (kommunen) Monistrol de Montserrat omkring 48 kilometer vest for Barcelona. Klosteret er i dag et opplagt mål for en dagstur, uansett hvor i Catalonia du velger å innkvartere deg, men naturligvis særlig hvis du bor i – eller i nærheten av – den katalanske hovedstaden, hvor distansen til klosteret er meget kort.

Spektakulær beliggenhet og religiøst sentrum

Klostret ligger spektakulært til, i 721 meters høyde, på fjellet Montserrat, som på spansk betyr «sagtannet fjell». Klosteret inntatt en betydningsfull rolle i Catalonias religiøse og kulturelle historie og blir av mange katalanere betraktet som regionens spirituelle sentrum. Av samme grunn er det et populært mål for pilgrimsreisende fra hele regionen; ikke minst blant unge mennesker fra Barcelona. For dem har et besøk på fjellet blitt en del av den alminnelige (katalanske) dannelse.

Siden Franco-tiden har klosteret også vært et symbol for regionens separatistiske aspirasjoner og bevegelser.

Berømt guttekor og skytshelgen

Klosteret rommer blant annet ett av Europas eldste guttekor, L'Escolania de Montserrat, som har eksistert som religiøs og musikalsk institusjon helt siden det fjortende århundre, og som fremdeles setter sin ære i å utdannet gutter i alderen mellom 9 og 14 på et høyt musikalsk nivå.

En annen av klosterets store severdigheter er en statue av Jomfru Maria, kalt Mare de Déu de Montserrat på katalansk («Jomfruen av Montserrat»), som ikke bare er en av de mest populære severdighetene i tilknytning til klosteret, men også en av de mest populære skytshelgener i Catalonia.

Tarragona

Som tidligere hovedstad i den romerske provinsen Hispania Tarraconensis (les mer under Mer om Catalonia – Historie) er Tarragona (som ligger i provinsen med samme navn, ca 60 km sørvest for Barcelona) det stedet i Catalonia som rommer lest unike funn fra romertiden; og sågar ett av de stedene i hele Spania som er rikest på funn fra den epoken hvor romerne dominerte den iberiske halvøya.

Verdensarvs-by

Blant funnet som har vært med på å sette byen på UNESCOs verdensarvsliste, er blant andre den berømte romerske akvedukten (kalt Aqüeducte de les Ferreres), et amfiteater, et romersk cirkus, et forum, et nekropolis, et palass dedikert til keiser Augustus, et citadell og restene av en romersk bymur.

Foruten de mange historiske severdighetene, har byen en av de mest betydningsfulle havnene i regionen og en lang rekke tradisjonelle festivaler, som avholdes i løpet av året, blant annet Santa Tecla-festivalen.

Omkring ti kilometer fra Tarragona ligger dessuten Spanias største temapark, PortAventura.

Les mer

Mat og drikke    

Catalonia har en spennende og mangfoldig gastronomi som er preget av regionens plassering ved Middelhavet, dens mange fantastiske råvarer og den kulturelle påvirkningen som regionen har blitt utsatt for gjennom historien fra andre folkeslag, f.eks. romerne, fønikerne, jødene, frankerne og maurerne har også hatt innvirkning.

Flest Michelin-stjerner i Spania

Men det ikke bare på folkelig nivå at kokekunsten i Catalonia har vunnet sitt ry. Særlig de siste 20-30 årene har den katalanske kokekunsten vunnet berømmelse med sine innovative, og etterhvert revolusjonerende gastronomiske teknikker og med flere restauranter i verdensklasse, hvorav noen har vunnet store innovative gastronomi-priser. For eksempel ble den legendariske restauranten elBulli (nå nedlagt) i flere år regnet som verdens beste restaurant og var med på å sette Catalonia på det kulinariske verdenskartet.

I 2014 ble det gitt hele 64 Michelin-stjerner til restauranter i Catalonia, og det er det høyeste antallet i Spania. Det er 36 flere Michelin-stjerner enn den gastronomiske giganten Baskerland fikk samme år – og 43 flere Michelin-stjerner enn den kulinarisk sterke Madrid-regionen mottok på samme tid.

Dessuten regnes regionens hovedstad Barcelona, fremdeles av mange for å være en av de beste byer i verden å spise i.

Typiske katalanske retter

Her har jeg valgt ut ett par av de kulinariske spesialitetene og typiske retter som du kan smake på når du er på ferie i Catalonia.

God appetitt og god reise!

Escalivada

Escalivada, som fritt oversatt betyr «grillet i glør» på katalansk, er en tradisjonell katalansk rett som består av grillede grønnsaker, normalt auberginer, paprika, løk og hakkede tomater som er krydret med salt og pepper.

Navnet skyldes dens opprinnelse som rett, hvor den ble tilberedt i glørne fra et bål. I dag grilles retten som oftest på en rist utendørs over en moderne grill, men fremdeles tilberedes den direkte oppe i glødende kull.

Retten serveres normalt som tapas til andre retter, f.eks. grillede kjøttretter, grillede fiskeretter, ansjos, oliven og salat – eller med det berømte katalanske coca-brødet.

Escudella i carn d'olla

Escudella i carn d'olla er en tradisjonell katalansk gryterett og suppe som kan dateres helt tilbake til det 14. århundre, hvor den franciskanske munk og forfatter Francesc Eiximenis beskrev retten og hevdet at den ble spist av katalanere hver dag. På grunn av Francesc Eiximenis beskrivelse har den katalanske gastronomi-professor og journalist Jaume Fàbrega hevdet at dette er den først beskrevne suppe i europeisk historie.

Retten består av en såkalt pilota (som er en slags avlang kjøttkake), laget av hakket kjøtt blandet med bacon, egg, rasp og mel og krydret med persille og hvitløk. Den inneholder ofte også selleri, kål, gulerøtter, purre, neper – eller andre grønnsaker, alt etter sesong – samt en typisk katalansk pølse (kalt botifarras).

Escudella-delen er suppe-delen som består av buljongen fra de mange ingrediensene i retten, tilsett nudler og ris.

Esqueixada

Esqueixada er en klassisk catalansk salat, som består av strimlet, saltet torsk, tomater, løk, olivenolje, vineddik og salt (og etterhvert også grønn og rød paprika). Noen ganger inneholder den også en garnityr som består av oliven eller hardkokte egg.

Retten blir ofte kalt for den katalanske ceviche – den Mellom- og Latinamerikanske retten som består av rå fisk – fordi den består av rå torsk (dog saltet og tørket) tilberedt i en marinade.

Retten er spesielt populær blant katalanere om sommeren og betraktes ofte som en sommer-rett av katalanerne selv.

Pa amb Oli/Pa amb tomàquet

Pa amb Oli, som bokstavelig talt betyr «brød med olivenolje», er en av de mest enkle, men ikke desto mindre populære og tradisjonelle retter i Catalonia. Noen ganger vil du også komme over retten under navnet pa amb tomàquet.

Pa amb tomàquet betyr «brød med tomat» og er dermed den samme retten, men med tomat. I Catalonia er pa amb tomáquet normalt tilberedt med en tomat av en spesiell sort, kalt tomátiga de ramellet, som vokser i klynger og har en søtere og mer intens smak enn alminnelige tomater.

Essensen av det katalanske kjøkken

Pa amb tomàquet eller pa amb oli består ganske enkelt av en skive brød – eventuelt ristet – som er krydret med olivenolje og salt og deretter gnidd med en tomat. Nå gnis også en hvitløk på brødet før tomaten gnis på. Brødet spises enten alene eller sammen med pølser, skinke, ost, ansjos eller andre slags marinerte fisker.

Selv om Pa amb Oli/Pa amb tomàquet for mange er selve essensen av det katalanske kjøkken, så er lignende retter også kjent fra andre steder i Spania, ikke minst på ferieøya Mallorca, utenfor den katalanske kysten, samt generelt i Middelhavsområdet. Retten er også kjent i beslektede versjoner, som for eksempel bruschetta i Italia, meze dakos på Kreta, pan-bagnat i Nice og Hobz biz-Zejt på Malta.

Calçotada

Calçot er en spesielt type vårløk, som kalles blanca gran tardana på katalansk. Den dyrkes i Ileida-provinsen i Catalonia og tilberedes som såkalte calçotadas.
Calçotadas består av disse spesielle vårløkene som grilles inntil de når en nesten forkullet tilstand, deretter pakkes de inn i avispapir, så de kan dampe. Til sist skrelles den forkullede ytre delen av, og den grønne toppen skjæres vekk. Deretter dyppes den hvite delen av vårløken i en såkalt salvitxada- eller romesco-sauce. 

Calçotadas ledsages normalt av en god katalansk rødvin eller cava-musserende vin (se nedenfor), som også produseres i regionen. Stykker av kjøtt og brød ristes ofte i trekullet etter tilberedningen av vårløken og spises deretter sammen med dem.

Calçotadas spises særlig av katalanere til en årlig gastronomiske fest, som hvert år holdes mellom november og april.

Crema catalana

Crema catalana er en tradisjonell og meget populær katalansk dessert, som er laget av melk, egg og sukker – ofte tilsatt kanel og sitron- eller appelsin-skrell – og som normalt serveres med et lag av brent karamell på toppen.

Desserten kan spores helt tilbake til det fjortende århundre i den katalanske litteratur, derfor regnes den for å være en av de først dokumenterte desserter i sin kategori i europeisk historie. Blant annet derfor er det blitt hevdet av mange gastronomiske historikk at den er forgjengeren til den i dag mer berømte, men beslektede franske desserten kalt crème brûlée. Det bør dog for god ordens skyld tilføyes, at mange regioner hevder å være opphavet til den franske versjonen av retten.

Retten kalles også for Crema de Sant Josep i Catalonia, navngitt etter Josef fra Nazaret, og det henger sammen med at desserten tradisjonelt har en spesiell plass i feiringen av Josefs navnedag den 19. mars.

På grunn av dens forbindelse med feiringen av Josef fra Nazaret, ble den tidligere spist nesten utelukkende på denne navnedagen, men i dag spises den både hjemme og på restauranter, hele året rundt, i de katalanske hjem.

Vin

Catalonia har 11 vin-regioner - Priorat, Penedès, Catalunya, Costers del Segre, Conca de Barberà, Montsant, Alella, Tarragona, Empordà, Pla del Bages og Terra Alta. Av disse er det nok Penedès-regionen, som er mest kjent for de fleste nordmenn, ettersom det er den som leverer druene til den berømte cava-vinen - ofte kalt «Catalonias champagne».

Moscatell

En annen typisk katalansk vin som du bør smake på, når du er på ferie i Catalonia, er den søte dessertvinen kalt moscatell. Moscatell finnes også andre steder i Spania og Middelhavsområdet, og er i familie med den franske muscat-vinen, men den er dels tykkere enn den franske muscat-vinen (og flere av dens beslektede middelhavsslektninger) og dels så drikkes den nesten utelukkende som en såkalt digestif (dvs. en drink som serveres etter maten) og ikke som en aperitif (som typisk serveres før maten – slik tilfellet er med den franske muscat-vinen).

Les mer

Reisemål i Spania

Finn reisen til Spania her

Informasjon

Her har jeg samlet litt fakta og informasjon om Catalonia, for eksempel regionens klima og vær, befolkning og administrasjon, språk og historie, som kan tjene som inspirasjon til din ferie i den vakre nord-spanske regionen.

Hvis du ønsker å finne mer inspirasjon til din reise, anbefaler jeg å besøke vår blogg. Der finner du spennende artikler om alle våre reisemål i Spania. God fornøyelse og god reise!

Geografi og befolkning

Catalonia ligger i det nordøstlige hjørnet av den iberiske halvøya, avgrenset av Pyreneene, Andorra og Frankrike mot nord, Middelhavet mot øst, Aragón mot vest og Valencia-regionen mot sør.

Med sine 32 114 kvadratkilometer utgjør Catalonia 6,3% av Spanias samlede 505,992 kvadratkilometer, hvilket gjør det til den sjette-største regionen i landet. Regionen ha rogså landets femte-lengste kystlinje med 699 kilometer.

Nest største befolkning i Spania

Catalonia har den nest største befolkningen blant de spanske regioner med omkring 7,565,603 innbyggere, kun overgått av Andalucias 8,424,102 innbyggere. Av de 7,565,603 innbyggerne, bor hele 1,620,943 av dem i regionens hovedstad Barcelona, som samtidig er Spanias nest største by og ett av de største metropole områder i Europa med omkring 4,5 millioner innbyggere.

En stor del av Catalonias innbyggere er innvandrere fra andre regioner i Spania, eller fra andre land. Således består 20% av Catalonias befolkning av innbyggere som er født andre steder i Spania enn Catalonia, mens omkring 16% av den katalanske befolkningen er født utenfor Spania.

Administrasjon

Catalonia er inndelt i fire provinser – provincias – som er Barcelona, Girona, Lleida og Tarragona. Den største katalanske provinsen, målt etter innbyggertall, er Barcelona med 5,507,813 innbyggere, litt over Norges samlede innbyggertall. Den minste provinsen i Catalonia er Tarragona med 805,789 innbyggere.

Foruten disse fire provinsene er regionen inndelt i 947 kommuner, kalt municipios på spansk, og av disse er Barcelona den suverent største med 1 621 537 innbyggere.

Autonomi

Utover å være en av Spanias 17 autonome regioner har deler av den katalanske befolkningen – som andre nordlige spanske befolkningsgrupper – ofte ført en hard kamp for økt uavhengighet fra den spanske stat, hvilket i 1978 førte til at regionen sammen med to andre nord-spanske regioner – Baskerland og Galicia – fikk status som såkalt «historisk nasjonalitet» (nacionalidad histórica) i henhold til den spanske forfatning fra samme år.

Året etter, i 1979, ble regionen av samme forfatning gitt status som autonom region – Estatut d'Autonomia de Catalunya på katalansk – disse beføyelsene ble utvidet i henhold til et kontroversielt forfatningsvedtak fra 2006.

Politisk disputt

Disse utvidede beføyelsene har siden vært gjenstand for heftig politisk kritikk, ikke minst fra de omkringliggende regioners side (Aragón, De Baleariske Øyer og Valencia-regionen), som har beskylt Catalonia for å handle usolidarisk og egoistisk ovenfor sine naboer, hvilket, sammen med protester fremført av det store spanske partiet Partido Popular – førte til en sak i den spanske forfatningsretten (Tribunal Constitucional).

Ugyldig avstemning

Forfatningsretten endte med å godkjenne 182 artikler av de i alt 223 artikler som utgjør den grunnleggende tekst om emnet i forfatningen, men inntil i dag er det heftig debatt i Spania om omfanget av Catalonias autonomi; senest i forbindelse med det katalanske parlamentets avholdelse av en symbolsk folkeavstemning om regionens løsrivelse fra Spania i november 2014, som ikke var inngått i samtykke med den spanske regjering og som siden har blitt erklært forfatningsstridig av den spanske stat.

I denne avstemningen stemte 1,86 millioner av 2,3 millioner valgdeltagende katalanere for løsrivelse, men politiske antall har pekt på at et stort antall stemmeberettigede katalanere, som er i mot løsrivelsen ikke deltok i avstemningen (da de i forkant visste at den var ugyldig), og at diverse meningsmålinger før avstemningen – såvel meningsmålinger i historisk kontekst – har vist et flertall imot fullstendig løsrivelse fra den spanske stat.

Økonomi

Catalonia har lengter vært Spanias førende økonomiske lokomotiv med et nominelt BRP (en regions svar på et lands BNP) på 262,388 internasjonale dollar, som ikke bare er større enn de øvrige regioners økonomi i Spanias, men også er større enn mange lands BNP, f.eks. Finlands samlede BNP.

Nummer to på listen over Spanias regionsøkonomier er Madrid-regionen med 252,407 internasjonale dollar i nominelt BRP, mens nummer tre på listen er Andalucia med 189,978 internasjonale dollar i nominelt BRP (2010-tall).

I alt utgjør Catalonias nominelle BRP på 262,388 internasjonale dollar litt under en femtedel av Spanias samlede BNP på 1,408,711 internasjonale dollar (2010-tall).

Lavere vekst og svak arbeidsløshetsbekjempelse

Til gjengjeld ligger Catalonia ikke på topp når det gjelder vekst, med en GPD-vekst på 1,6% i 2014, hvilket er 0,6% under Spanias samlede GDP-vekst på 2,0% i 2014. Det er imidlertid 0,2 % høyere enn gjennomsnittet for Eurosonen i 2014 på 1,4%.

Catalonia halter også etter både Baskerland, Navarra, Aragón, Madrid-regionen, Castilla og León og flere andre spanske regioner når det gjelder bekjempelse av arbeidsløshet. I 2014 hadde Catalonia 19,1% arbeidsløshet, men det er fremdeles under Spanias gjennomsnittlige arbeidsløshet på 23.67%.

Klima og vær

Catalonia har hovedsakelig et middelhavsklima, som er karakterisert av mange soltimer, varme somre og milde vintre, men klimaet varierer naturligvis alt etter hvilken del av regionen du befinner deg i, så det er en god ide å sette deg inn i hvilken del av regionen du har tenkt å besøke, før du drar, så du er forberedt på hvilken værtype og klimatype som dominerer i det området du skal besøke.

Attraktivt ved kysten om vinteren

I de fjellrike delene av regionen, særlig mot Pyreneene i nord, er klimaet mer regnfullt og kaldere om vinteren, enn området ved den katalanske kysten, som er mer middelhavspreget. I de mest fjellrike områdene av regionen er det snakk om et såkalt alpint klima, hvor det også kan falle snø på vinteren. Den indre delen av regionen har et kontinentalt middelhavsklima, som kjennetegnes ved kjølige vintre og meget varme somre.

Generelt har Catalonia et klima som for oss nordboere gjør det attraktivt å besøke regionen hele året rundt, dog bør du være oppmerksom på at kystområdene som sagt er de værmessig mildeste stedene å oppholde seg i vinterperioden.

Været i regions-hovedstaden Barcelona i løpet av året

Her kan du danne deg et overblikk over Catalonias årlige gjennomsnittstemperaturer, gjennomsnittlig nedbør og gjennomsnittlig antall soltimer. Det er tatt utgangspunkt i regionens hovedstad Barcelona.

Da de nevnte gjennomsnittsmålene gjelder Barcelona, som har et utpreget middelhavsklima, bør du være oppmerksom på at de ikke er dekkende for hele regionen.

Temperaturer

Den varmeste måneden i Barcelona er august måned med gjennomsnittlig 24 grader, tett etterfulgt av juli med 23 grader i gjennomsnitt og september med gjennomsnittlig 22 grader. Ikke overraskende så er de kaldeste månedene januar og februar – begge med 10 grader i gjennomsnitt. Desember og mars er ikke langt bak, med henholdsvis 11 og 12 grader i gjennomsnitt.

Hvis man synes at 10 grader i gjennomsnitt i januar høres ut som mindre enn forventet, har Norge månedsmiddeltemperaturer helt ned i –17 grader i januar. Så selv om gjennomsnittstemperaturen har steget litt de siste årene, er det stadig langt fra de milde temperaturene i Catalonia.

Så hvis man ikke kan finne andre grunner, så er været fremdeles en god grunn til å dra til Catalonia i den norske vinterperioden.

Sol

Du har massevis av muligheter for å nyte solen i Barcelona og Catalonia; men naturligvis mest om sommeren, hvor det i alle de tre sommermånedene – juni, juli og august – er hele 11 soltimer daglig i gjennomsnitt. Til sammenligning er det i Danmark i gjennomsnitt omkring 7 timers sol om dagen på en junidag, 6,5 timers sol i gjennomsnitt på en dansk julidag og i gjennomsnitt 6,2 solskinnstimer på en dansk augustdag.

De minst solrike månedene i Barcelona er januar og februar måned, med gjennomsnittlig 5 solskinnstimer om dagen, tett etterfulgt av mars og desember måned med gjennomsnittlig 6 solskinnstimer om dagen. Til sammenligning er det i Danmark gjennomsnittlig 1,4-1,5 solskinnstimer om dagen i januar, 2,3 solskinnstimer om dagen i gjennomsnitt i februar og 3,7 solskinnstimer om dagen i gjennomsnitt i mars.

Nedbør

De minst regnfulle månedene i Barcelona og Catalonia er juli med gjennomsnittlig 20 mm og juni måned med gjennomsnittlig 30 mm. Det følgende vil nok være overraskende for en del nordmenn: For de nest minst regnfulle månedene er vintermånedene desember, januar, februar og mars måned og vintermåneden april – alle med gjennomsnittlig 40 mm – samt september måned, også med 40 mm i gjennomsnitt.

De mest regnfulle månedene er oktober med 90 mm i gjennomsnitt, tett etterfulgt av november med 70 mm og – kanskje noe overraskende for noen – august som også har 70 mm i gjennomsnitt. Til sammenligning faller det 77 mm i Danmark i januar, 37 mm i april og 68 mm i juni.

Språk

I Catalonia er det hele tre offisielt anerkjente språk. Katalansk, spansk og aranesisk. Sistnevnte er en dialekt av oksitansk (som igjen er en variant av dialekten gasconsk; et romansk språk, som akkurat som katalansk og spansk nedstammer fra vulgærlatin).

Aranesisk snakkes kun av noen få tusen katalanere i dalen Val d’Aran (derav navnet), som ligger i Pyreneene i den nordvestlige delen av regionen. Spansk er det mest alminnelig brukte språket i de største katalanske byene (spesielt Barcelona), hvor det bor flest spanjoler av ikke-katalansk herkomst og innvandrere fra andre land (spesielt spansktalende fra Latin-Amerika).

På landet i Catalonia, hvor det bor fleste katalanere av katalansk herkomst, er katalansk fremdeles veldig utbredt og utbredt ofte det dominerende språket.

Katalansk priviligeres

Catalonias delvise autonom i forhold til den spanske stat går langt tilbake i historien – og det samme gjør bestrebelsene på å innføre en aktiv språkpolitikk som skal favorisere katalansk.

De første effektive og omfattende lover på språk-området begynte dog først å bli satt i verk i årene etter Franco-regimets kollaps, hvor mange katalanere etter mer enn 30 års frankistisk undertrykkelse av den regionale egenrådigheten – som for øvrig ikke bare rammet Catalonia, men de spanske regioner generelt – tørstet etter å sette sitt eget avtrykk på deres kulturelle og historiske identitet gjennom språklige reguleringer.

Etter dette har katalansk administrativt og politisk sett vært priviligert blant regionens forskjellige språk og det utgjør i dag hovedspråket i regionens administrative institusjoner, som fører en aktiv og restriktiv språk-politikk – den såkalte normalización lingüística – for å fremme spredningen av det katalanske språket på en lang rekke områder i det katalanske samfunnet.

Bøter for å glemme katalansk

Dermed kan man f.eks. som næringsdrivende i Catalonia ifølge loven få en bot, hvis man ikke tilbyr all informasjon til sine kunder på katalansk (for eksempel en restaurants meny), mens det samme kravet ikke gjør seg gjeldende i forhold til spansk og aranesisk.

Men vi kan berolige de som ikke er kyndige i det katalanske språket; menyer og annen form for informasjon i det offentlige rom, tilbys normalt også på spansk, da det ikke er noe forbud mot å tilby informasjon på spansk (eller aranesisk), så lenge det i første rekke tilbys på katalansk.

TV-programmer på katalansk

Etter de samme prinsipper om forrang til katalansk, er det bare mulig å ta en folkeskoleutdannelse på katalansk. Og som TV-seer i Catalonia, er man også tvunget til å lære katalansk, ettersom alle offentlige katalanske TV-programmer er produsert på katalansk.

Alle offentlige dokumenter som sendes ut til borgerne fra det regionale selvstyrets politiske ledelse – det såkalte Generalitat de Catalunya («Catalonias regjering») – skrevet på katalansk. Dog kan man som borger i det siste tilfellet fremme et ønske om å få den samme informasjon på spansk.

Spansk mest populært

I motsetning til hva mange nordmenn og andre utlendinger tror, og stikk i strid med det som dikteres av gjeldende språklover fra det regionale selvstyrets side, er det dog ikke katalansk som utgjør det mest populære språket i Catalonia, men spansk.

Det viser en lingvistisk spørreundersøkelse foretatt av Catalonias selvstyreregjering i 2013, at 46.53% av de spurte katalanere oppfattet spansk som «deres eget språk», mens kun 37.26% av de spurte oppfattet katalansk som «sitt eget språk».

I samme undersøkelse erklærte 45.92% av de spurte katalanere at de hovedsakelig bruker spansk til å kommuniseres med i det daglige, mens 35.54% av de spurte erklærte at de mest bruker katalansk som daglig kommunikasjonsmiddel. Kun 11.95% erklærte at de brukte de to språkene like mye i det daglige.

Politisk uenighet

Akkurat som det er tilfellet med mer generelle og gjennomgripende spørsmål om hel- eller delvis løsrivelse fra den spanske stat, er det også internt i Catalonia stor uenighet om den lingvistiske siden av saken; dvs. om katalansk skal ha den priviligerte posisjon, som språket lovgivningsmessig nyter i det katalanske samfunn i dag.

Såvel politisk som intellektuelt motiverte kritikere har kalt den gjeldende «normaliseringspolitikken» (normalización lingüística) for «repressiv» og «diskriminerende» i forhold til det faktisk mest populære og talte språket, mens forsvarerne for den gjeldende katalanske språkpolitikken hevder – og her er naturligvis de ledende partier i den katalanske selvstyre-regjeringen, som er med på å administrere den – at den gjeldende politikk er «respektfull»; og mener sågar i noen tilfeller at den bør være et forbilde for andre lands språkpolitikk.

Historie

Catalonia har – ifølge arkeologiske undersøkelser vært bebodd i mer enn førtitusen år (dvs. siden eldste steinalder/palæolitikum).
Med sin sentrale plassering ved Middelhavet og som brohode mellom den iberiske halvøya og den sentrale delen av Europa har regionen dessuten vært gjenstand for mange forskjellige etniske og kulturelle påvirkninger gjennom historien.

Før romerne gjorde sitt inntog i Spania, var området hjemsøkt av en lang rekke folkestammer, som for eksempel kelterne, ibererne (som på et tidspunkt regjerte sammen med kelterne som de såkalte keltiberere), fønikerne, grekerne og karthagenserne, som på forskjellig vis gjennom handel, immigrasjon eller erobring var med på å prege den nordøstlige delen av den iberiske halvøy.

Romerne

Catalonia var den første delen av Spania som kom under romersk herredømme. Det skjedde i kjølvannet av Den Andre Puniske Krigen, som brøt ut mellom romerske og kartagiske styrker i – og omkring – datidens Tarragona) og flere steder i Lleida-provinsen i Catalonia og som siden herjet store deler av den iberiske halvøya fra år 218 f.Kr. og inntil 201 år f.Kr.

I år 197 f.Kr. delte romerne sitt nyerobrede territorium i Spania i to deler: Hispania Citerior, den nordlige delen som senere ble endret til Hispania Tarraconensis, og som fikk datidens Tarraco (Tarragona) som hovedstad – og Hispania Ulterior, den sørlige delen, som fikk den andalusiske byen Córdoba som hovedstad.

Keltiberisk opprør mot romerne

Romerne kunne dog ikke hvile på laurbærbladene i Catalonia, da flere forskjellige lokale stammer jevnlig gjorde opprør mot den romerske annekteringen av det som tidligere hadde vært deres territorium. Særlig de keltiberiske stammer, kjent for sin krigerkunst, deres vågemot og sin standhaftighet ga romerne problemer.

Problemene ble løst etterhvert ved hjelp av to forskjellige strategier. Dels nedkjempet romerne selv de keltiberiske opprørene og dels allierte de seg med en av keltiberernes største rivalene i det nordspanske, nemlig vasconerne som bebodde nåtidens Navarra, det nordøstlige Aragón og det nordøstlige La Rioja og som antas å være baskernes forfedre.

Visigotene

I den siste delen av det femte århundre begynte det vestgotiske kongedømme å utvide sine territorier i Frankrike og konsolidere sine stillinger på den iberiske halvøy med den handlekraftige, men brutale Kong Eurik i spissen (466-480 e.Kr.).

Innen da hadde vestgoterne allerede i den første delen av århundret spredd skrekk og redsel i Det Vestromerske Riket ved å innta dets tidligere hovedstad Roma (i år 410) – dog visstnok uten å utrette de helt store skader på byens infrastruktur og sivilbefolkning.

Eurik erobrer Hispania Tarraconensis

Euriks tropper fordrev blant annet sveberne fra Lusitania i den vestlige delen av den iberiske halvøy med erobringen av provinsens hovedstad Emerita Augusta (nåtidens Mérida i regionen Extemadura) i år 469. Dette skjedde kun tre år etter at Eurik hadde inntatt tronen ved å drepe sin eldre bror kong Theodorik II av Vestgoterne (som delv hadde kommet til tronen i sin tid ved å drepe sin eldre bror kong Thorismund).

Eurik strebet imidlertid etter å få sine fingre i en enda større del av den iberiske halvøy og i år 472 – fire år før Det Vestromerske Rike kollapser (i år 476 e.Kr.) – erobrer hans tropper den romerske provinsen Hispania Tarraconensis, som tidligere nevnt hadde nåtidens katalanske by Tarragona som hovedstad.

Maurerne

Det vestgotiske herredømme i Catalonia ble i de følgende par århundrer utfordret av andre ærgjerrige folkeslag og store riker som ville ha sin del av den iberiske halvøy.
Det gjaldt blant annet Det Østgotiske Kongedømme, Det Bysantinske Rike og Frankerriket som utålmodig banket på vestgoternes dør – og utover å forsvare seg mot disse fiendene måtte vestgoterne også ta seg av de sedvanlige stridigheter med baskerne og atskillige interne borgerkriger.

Det lyktes dog allikevel vestgoterne å beholde sin makt i regionen helt inntil år 718, noe som blant annet skyldtes de allianser og ektepakter som de klokt hadde inngått med noen av sine argeste motstandere, som f.eks. frankerne.

I år 718 kunne de ikke holde skansene lengre. De berbiske/arabiske maurerne trengte opp fra den sørlige delen av den iberiske halvøy, som de hadde inntatt fra sin base i Nord-Afrika i år 711, og området ble nå en del av den mauriske Ummayad-provinsen. 

Frankisk buffersone

Maurerne hadde dog problemer med å holde fast ved den nordøstlige delen av Spania, idet Frankerriket, som ligger nord for nåtidens Catalonia, forsvarte sin sørlige flanke mot maurerne ved erobringen av det sørfranske amtet Roussillon i år 760 og av Barcelona i år 801, deretter opprettet de amter i området, som senere – i middelalderen – ble kjent som regionen Catalonia.

I år 795 opprettet Karl den Store – som hersket over Frankerriket fra år 768 til sin død i 814 – dessuten en buffersone i den sørlige delen av Frankrike og den nordøstlige delen av den iberiske halvøy kalt Marca Hispanica, som skulle beskytte Frankerriket mot maurerne.

Vasallstat under Aragóns krone

I 1137 ble de katalanske amter, som var stiftet av den frankiske keiser og deretter administrert av frankiske adelsmenn, en del av Aragóns krone etter at greven av Barcelona, Ramon Berenguer IV gikk med på å gifte seg med den aragónske dronning Petronilla av Aragón, etter forslag fra hennes far, kong Ramiro II. Dermed ble Barcelonas grevskap en de fakto vasallstat under Aragóns krone.

Catalonias løsrives fra Languedoc

I 1258 inngikk Jakob I av Aragón en traktat kalt Corbeil-traktaten med den frankiske kongen, hvor han avstod fra sine besittelser i Occitania og anerkjente ham som arving til det karonligiske dynasti.

Til gjengjeld opphevet den frankiske kongen i den samme traktat sitt føydale herredømme over de katalanske amter, dermed ble unionen mellom de katalanske amter og Aragóns kongedømme de facto juridisk bindende. Dermed oppstod også det endelige geografiske skillet mellom den sørfranske Languedoc-regionen og Catalonia.

Utgangspunkt for ekspansjon i Middelhavet

På grunn av regionens beliggenhet ved Middelhavet ble Catalonia – og særlig regionens nåværende hovedstad Barcelona – et viktig utskipingssted og sentrum for ekspansjon for den aragónske krone som sultent gikk på rov blant andre av Middelhavets kongedømmer, så som kongedømmet Valencia, kongedømmet Mallorca og kongedømmet Sicilia, som alle ble en del av Aragóns krone.

Med og mot den spanske krone

I 1469 giftet Ferdinan II av Aragón seg med Isabella I av Castilla – det royale paret som senere skulle bli kjent som «De Katolske Monarker» – og med det giftemålet begynte konturene av et samlet spansk kongedømme å tegne seg på det enda ikke-eksisterende spanske nasjonens kart.

Selv om både Aragóns og Castillas kongedømme i første omgang bevarte sine territorielle avgrensninger og institusjonelle tradisjoner, så førte den nye monarkiske samling i Spania til at den juridiske og institusjonelle makt litt etter litt forlot de aragónske og castillanske konge-gemakker og i stedet forplantet seg til den nye spanske krones institusjoner.

Katalansk opprør

I løpet av det sekstende og syttende århundre ble kløften mellom den nye spanske trones sult etter mer sentralisering på den ene siden og Catalonias delvise selvstyre som en vasallstat under den aragónske krone på den andre side større og større, inntil den til sist brøt ut i lys lue og blant annet førte til det såkalte «Katalanske Opprør» (kalt Guerra dels Segadors på katalansk, dvs. «Mejeres krig») i årene mellom 1640 og 1659.

Historisk peilemerke for separatistene

«Det Katalanske Opprør» var en direkte utløper av de Castilianske troppers tilstedeværelse i Catalonia under 30-årskrigen – og disse troppers utnyttelse av de katalanske bønders ressurser. Krigen, som etterhvert dukker opp som historisk peilemerke blant den katalanske separatistismens arsenal av argumenter for en større grad av autonomi, endte med at Pyreneerfreden ble inngått i 1659, hvor Catalonia måtte avstå grevskapet Rouossillon, som i dag er en del av Frankrike.

Selv om Catalonia måtte avgi land til sin allierte partner, nemlig Frankrike, kan opprøret mot den sentrale spanske kongemakt i den såkalte «Guerra dels Segadors» ses som ett av de første forsøk på å tilrane seg mer desentral makt fra katalansk side; en selvstendighetstrang som har fortsatt å dukke opp i den katalanske historie – og senest i den kontroversielle avstemningen om løsrivelse fra den spanske stat, som ble holdt i november  (les mer i avsnittet om Catalonias autonomi).

Populært i Catalonia

Spania, Catalonia
  • Nærmeste flyplass: 54 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Spania, Catalonia
  • Nærmeste flyplass: 34 km
  • Svømmebasseng
  • Internettilgang / WiFi
Spania, Catalonia
  • Nærmeste flyplass: 32 km
  • Svømmebasseng
  • Internettilgang / WiFi

Valgfri avreisedato og reiselengde på alle hoteller

Filtrér