Reiser til Madrid

Bienvenidos a Madrid... 
Kunstmuseer i verdensklasse, restauranter og spisesteder i alle kategorier, fra den enkle tapasbaren til en femstjerners gourmet-restaurant, utmerket arkitektur, en bemerkelsesverdig historie som går flere århundre tilbake og en enorm kulturarv. Alt dette og mye mer er essensen av det Madrid jeg har falt pladask for. Hideaways er spesialister innen reiser til Madrid, hvor du vil bo på håndplukkede hoteller under din reise. Velkommen til Madrid med Hideaways. 

Spanias nydelige hovedstad har mye på menyen, og er derfor et eldorado for en oppdagelseslysten turist.

Rundt i Madrid

Madrid er en behagelig by å være turist i - den er overskuelig og lett å komme seg rundt i til fots. Personlig synes jeg at den travle plassen Puerto Del Sol er et godt utgangspunkt for oppdagelsesreisen din i Madrid, hvor gatene sprer seg ut over byen som stråler fra solen. Herfra kan du gå videre til Calle de Alcalá og på 10 minutter være fremme ved Plaza de Cibeles, med den berømte fontenen som alle fotballfans vil kunne gjenkjenne. Her feirer Real Madrid-fansen, og av og til spillerne, den berømte klubbens mesterskapsseire.
 
En annen retning fra Puerto Del Sol svinger gågaten Calle Preciados og tilstøtende gater seg ut i et paradis for enhver lystshopper. Du kan slentre ned Calle mayor og via et par mindre gater være ute på en av byens andre store plasser, den flotte Plaza Mayor, som er omkranset av de vakre 17 og 1800-talls bygningene. Dette er et flott sted å slå seg ned på en av de mange kaféene med en kopp kaffe eller noe annet leskende, føle på stemningen og forestille seg plassens turbulente historie med bl. a. tyrefekting og brenning av kjettere under den spanske inkvisisjonen. I dag er dette en fredelig og stemningsfull oase i sentrum, som jeg liker veldig godt.  
 
Fra Plaza Mayor kan du orientere deg til Plaza de Oriente med det imponerende slottet - har du tid ta også en rundtur i slottets vakre rom. Jeg husker spesielt de mange og forskjellige typene lysekroner der inne. Fra slottet må jeg raskt innom en annen oase, nemlig hyggelige Plaza Santa Anna, hvor jeg skal få meg en forfriskning på en av Ernest Hemingways utallige stamkroer, Cerveceria Alemana.

Hvis du vil innom noen butikker så er Salamanca-kvartalet rett nord for Retiro-parken stedet for deg. Her finner du både elegante motebutikker, antikvitetshandlere, kunstgallerier og det store markedet, Mercado de La Paz. Det er så mange andre steder du også helst skal se nærmere på, så det er bare å finne frem reiseguiden, bykartet og de gode gåskoene.

Madrids ”Gylne Trekant” – Triángulo del Arte

Jeg skal ikke utrope meg som den store kunskjenner, men når jeg er i byer med fine kunstmuseer, så må jeg nesten kikke innom. I Madrid kan jeg få tilfredsstilt dette behovet til de grader. Byen er velsignet med en rekke enestående kunstmuseer og de tre største danner det som kalles Den Gylne Trekant. Først og fremst er Museo del Prado imponerende med verk fra malere som Goya, El Greco og Velázquez –  du blir overveldet, så pass på å sette av god tid til besøket ditt. 
 
En av mine favorittopplevelser var på Prado, da jeg var med en dyktig guide rundt på museet – for en opplevelse! Ikke lang herfra ligger det andre av de tre museene, nemlig Centro de Arte Reina Sofia, hvor hovedattraksjonen nok må være Picassos berømte Guernica, men det er også mye annet en kan fryde seg over i form av mesterværk signert Dalí og Miró. På dette museet opplevde jeg å få en pekefinger og et oppgitt utrykk fra museumsvakten da jeg lente meg frem for å studere mesterverket Guernica over avsperringsbåndet. Slikt gjør du tydeligvis ikke! Mens man på Prado og Sofia Reina primært utstiller verker fra spanske kunstnere kan du på det tredje museet, Museo Thyssen-Bornemisza, absorbere mange hundre års italiensk, nederlandsk, tysk og engelsk kunst i verdensklasse. 

Det folkelige og det kontroversielle

Å se Real Madrid C.F. på Estadio Santiago Bernabeu – tanken alene vil tenne gnisten hos enhver med bare en dråpe av interesse for fotball. Selv om jeg kun følger med på resultatene i Tippeligaen uten å se kampene live, så tror jeg nok en fotballkamp på Bernabeu skal inkluderes på min neste tur til Madrid. Jeg kan forestille meg hvordan hårene må reise seg av å sitte omgitt av de rundt 85 000 tilskuerne, med flesteparten ihugga heiende på de hvitkledde heltene.  

Eller hva med noe mer kontroversielt, som tyrefekting? Jeg tror ikke selv jeg er interessert, men jeg er heller ikke blind for at tyrefekting er en viktig del av livet – og en stor kulturarv – i hele Spania, også her i Madrid. På den store tyrefektearenaen, Plaza de Toros, foregår kampen mellom mann og okse – en kamp hvor resultatet ofte er gitt på forhånd – og det går sjeldent i oksens favør. 

Uten mat og drikke…

Vi nordmenn har ikke helt de samme spisevanene som våre verter. I Spania spises en lett frokost, desayuno, som ofte kun består av en kopp kaffe og litt søtt brød. Mange spanjoler spiser frokosten sin på en kafé på vei til jobben. Dagens store måltid er lunsjen, comida, som ofte serveres rundt kl. 14.30 og består av tre retter etterfulgt af kaffe. Middagen, cena, er ofte litt lettere enn lunsjen og ikke nødvendigvis med tre retter – ”ekte” spanjoler spiser ikke middag før ved 21-tiden, eller kanskje enda senere. 

Vi behøver jo ikke å følge disse spisevanene 100% og min nordeuropeiske mage vil nok begynne å rumle bare ved tanken på de mange timene mellom frokost og lunsj. Da er det veldig beleilig at jeg lett kan gå innom en tapasbar og få meg et par av de mange spennende fingerrettene. Hvis du vil gå på oppdagelsesferd i "tapas-verden" kan jeg anbefale et besøk til det vakre, gamle markedet, Mercado de San Miguel. 

Et hyggelig sted for middag er på verdens eldste restaurant, Sobrino de Botín, som er spesielt kjent for sin deilige helgrillede spegris og uovertrufne lammesteker. Restauranten er en turistmagnet, og da jeg besøkte restauranten med noen av mine gode venner for noen år siden var vi henrykte over både den gode maten og de hyggelige lokalene. Ellers er det bare å kaste seg ut i det – spanjoler elsker god mat, de er gode til å lage den og det kryr av flotte restauranter. 

Her kan du naturligvis nyte ett glass deilig spansk vin til maten, om ikke du heller foretrekker en kald cerveza! Du må bare prøve deg frem til den vinen som faller i smak, og her i verdens tredje største vinproduserende land, er det mer enn nok å velge mellom. Det er jo også naturlig å avslutte måltidet med Spanias svar på den franske konjakken, nemlig en spansk brandy som Carlos Primero, Torres 10 eller Cardinal Mendoza, noen av de vi her i Hideaways selv foretrekker. 

Neste gang du planlegger en storbyferie, så håper jeg du tenker på Madrid. Du kan være helt sikker på at du ikke vil bli skuffet, men returnerer hjem fylt med store opplevelser og følelsen av å ha vært tett på den spanske folkesjelen. Kanskje får du, som jeg ofte gjør, følelsen av at det nok ikke er siste gang du besøker Madrid – og vil forlate byen med et "farvel og på gjensyn". 

Les mer om Madrid

Severdigheter 

Jeg har her valgt ut noen få av mange severdigheter som du kan oppleve på din ferie i Madrid. Beskrivelsene er utelukkende ment som inspirasjon og det tas forbehold for faktuelle feil. 

Hvis du har lyst til å lese om andre severdigheter i Madrid, kan jeg anbefale deg å lese bloggen vår om reiser. Her kan du finne spennende artikler om reisemål i hele Spania. God fornøyelse! 

Palacio Real de Madrid 

Palacio Real de Madrid, som bokstavelig talt betyr "Madrids kongelige palass", er et 135.000 km2 stort palass bygget i berninisk stil i perioden mellom 1738 og 1755. Palasset tjener fremdeles som det offisielle hjemmet for det spanske kongehuset, selv om kongefamilien ikke bor der (de holder til på det mindre palasset i utkanten av Madrid - Palacio de la Zarzuela). 

Største palasset i Europa 

Palasset, som ligger i den vestlige delen av Madrids sentrum, har hele 3,418 rom og er det største palasset i Europa målt på gulvareal. Det rummer sjeldne samlinger av møbler, porselen, instrumenter, sølvtøy og kunst, blant annet malerier av store spanske mestre som Goya, Caravaggio og Velázquez.

En del av palassets rom er åpne for offentligheten, men ikke når det brukes til offisielle begivenheter av kongehuset, som f.eks. statsbesøk. 

El Escorial 

På grunn av sin posisjon som Spanias kongelige hovedstad gjennom mer enn 400 år er det ikke kun Palacio Real de Madrid som byr på et innblikk i det spanske kongedømmes spennende historie. Rundt 45 km utenfor Madrid, i byen San Lorenzo El Escorial, ligger det kongelige slottet, klosteret, museumet og biblioteket med det æreverdige navnet El Monasterio de San Lorenzo de El Escorial. I dag er det en av Spanias mest betydningsfulle historiske bygninger. 

Bygningskomplekset, som også er én av de mest besøkte severdighetene i spania med ca. en halv million besøkende hvert år, brukes mest som kloster i dag, men har vært ett av de kongelige setene for den spanske kongen siden det ble oppført av Felipe II på 1500-tallet. 

Palasset ble i 1984 utnevnt til verdensarv av UNESCO. 

Prado-museet 

Kunstmuseet El Prado, som egentlig heter El Museo Nacional del Prado på spansk, ligger ved den berømte gågaten Paseo del Prado i sentrum av Madrid, nærme Museo Thyssen-Bornemisza og Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofia, som til sammen med Prado-museet utgjør den såkalte Triángulo del Arte (“Kunst-trekanten”) i Madrid.

Verdens største samling av spansk kunst

Dette er ett av de største og fineste kunstmuseene i verden og inneholder blant annet den største samlingen av spanske kunsverk i verden  med verk fra berømte psanske mestre som Goya og Velázquez - og én av verdens fineste samlinger av europeisk kunst fra det 12. til det 19. århundre Utover dette inneholder museet den største samlingen av italienske kunstverk utenfor italia. Blant museets mest kjente verk er mesterverket Las Meninas av Velazquez. 

Museet rommer mer enn 7 600 malerier, 1 000 skulpturer, 4 800 trykk og 8 200 tegninger. Med sine omkring 2,3 millioner besøkende hvert år er museet ett av de mest besøkte museene i Spania og det attende-mest besøkte i verden. 

Les mer om museet på dets egen offisielle hjemmeside.

Puerta de Alcalá

Den neo-klassisitiske byporten, Puerta de Alcalá, ble inviet i 1889 under Karl III sin regjeringstid og er i dag en av de mest kjente byportene i Madrid. 

Porten, som står på Plaza de la Independecia, var en av flere byporter som ledet til byer i området omkring den spanske hovedstaden tidligere, når byen fortsatt var omgitt av en forsvarsmur. I dette tilfellet ledet veien som sprang ut av byporten til byen Alcalá de Henares, som ligger 35 km nord for Madrid. Derav byportens navn. 

Lang historie

Gjennom sin mer enn 235 års lange historie har byporten vært gjenstand for mange forskjellige funksjoner og hendelser, blant annet ble den i en periode brukt i den sesonghavghengige gjetningen av sauer inn og ut av byen.

i 1921 ble den spanske parlamentetspolitikeren og formann for ministerrådet, Eduardo Dato e Iradier, skutt av lokale anarkister da han var på vei over Plaza de la Independencia i nærheten av porten. I mai og juni 2001 fikk byporten tilføyd en rekke blomsterhager i anledning Madrids utnevnelse som verdens bokhovedstad.  

Puerta del Sol

Puerta del Sol - “Solens Port” - er i dag én av Madrids mest berømte og besøkte plasser (“plazas”), men som navnet antyder, var den i begynnelsen kun én av byens mange middelalderske byporter.

Portens navn stammer opprinelig fra dens plassering vendt mot øst, fra hvor man kunne se på soloppgangen som også prydet byportens emblem. Dette navn har så gått i arv til selve plassen.

Spaniens symbolske sentrum

Historisk har plassen vært brukt som et viktig møtested for byens borgere; som trafikkknutepunkt mellom de forskjellige delene av byen; og som post-sentral for de forskjellige delen av det spanske riket, etter at plassens berømte posthus ble bygget i årene 1766-68. Dette huset rommer i dag Madrids regionale regjering. 

Siden den gang er en stein med inskripsjonen "kimómetro cero" ("kilometer null"), plasser litt nord for posthuset, blitt betraktet som Spanias symbolske (geografiske) sentrum. 

I nyere tid er plassen blant annet blitt berømt for å være det stedet hvor den årlige nedtellingen til nyåret (sendt på statlig TV) finner sted, og for flere større politiske demonstrasjoner og samlinger. 

Plaza Mayor

Plaza Mayor er, akuratt som Puerta del Sol, en av Madrids største og mest berømte plazas; for øvrig ligger den så nærme Puerta del Sol at du kan gå i mellom dem.

Plaza'en i sin nåværende form stammer fra 1790, da plassen ble rekonstruert etter en rekke voldsomme brander, men de første sporene av plassen går lengre tilbake ettersom den stammer fra en ombygning av den gamle plassen Plaza del Arrabal i 1617. 

Brukt til tyrefekting og offentlige henrettelser

Den rektangel-formede plassen har ni inngangeer og er omgitt av tre-etasjers bygninger med i alt 237 balkonger, som vender ut mod plassen. På midten av plassen står en bronse-statue av kong Filip 3. av Spanien, reist i 1616.

Gjennom sin flere århundrer lange historie er plassen blant annet blitt brugt til fotballkamper, tyrefekting - og som markedsplads. Dessuten ble hedninger som var dømt til døden for deres "vranglære", henrettet på plassen under den beryktede inkvisisjonen i middelalderen.

Museo Thyssen-Bornemisza

Museo Thyssen-Bornemisza begyndte som én av verdens fineste private kunstsamlinger som tilhørte den tysk-ungarske baron, entreprenøren og kunstsamler, Heinrich Freiherr Thyssen-Bornemisza de Kászon et Impérfalva, i hans hjem i Lugano i Sveits. Samlingen ble senere utvidet av baronens sønn, Hans Heinrich Thyssen-Bornemisza. 

I 1992 flyttet Hans Heinrich Thyssen-Bornemisza museet til Madrid etter press fra hans spanske kone, Carmen "Tita" Cervera - en tidligere Miss-Spain - og ett år senere, i 1993, kjøpte den spanske stat hele baronens samling, som på et tidspunkt rommet 715 kunstverk. 

Del av kunst-triangelet

I dag utgjør museet et av de tre punktene i det berømte kunst-triangelet. De to andre er som nevnt Prado-museet og Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofia.

Museet rommer blant annet en lang rekke verker fra renessanse-, barok- og rokokko-maleri; en stor samling av italiensk malerkunst fra det 14. og 15. århundre; flamsk og nederlansk malerkunst fra det 15. og 16. århundre; nordamerikansk malerkunst fra det 18. og 19. århundre; samt mesterverk innen tysk ekspressionisme og den imrpessionistiske, post-impressionistiske og kubiske sjanger. 

Les mer om museet på dets offisielle hjemmeside.

Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofia

Det siste leddet i det såkalte “gylne kunst-triangelet” i Madrid er Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofia, oppkalt etter Dronning Sofia av Spania. Museet rommer hovedsakelig spansk kunst, blant annet mesterverk innen moderne spansk malerkunst, som Picassos berømte maleri Guernica.

Derutover rommer museet betydelige verk fra en annen av det 20. århundres store malere, Salvador Dalí, utover verk av store spanske malere som Joan Miró, Antoni Tàpies, Pablo Serrano og José Gutiérrez Solana.

Mindre samling av international kunst

Museet rommer også en mindre samling internasjonal kunst med verk fra Yves Klein, Max Ernes og Georges Barque - og et kunst-bibliotek med 100 000 bøker, over 3 500 lydopptak og omkring 1 000 videor som er til full disposisjon for museumsgjester. 

Les mer om museet på dets offisielle hjemmeside.

Den kongelige botaniske hage

 

Opprinnelig grunnla den spanske kong Ferdinand 6. av Spania den nå åtte hektar store kongelige botaniske hage, kalt Real Jardin Botánico de Madrid, i 1755 i Soto de Migas Calientes, rett ved Manzanares-elven. Nå ligger den derimot ved Paseo del Prado, rett ved Prado-museet. 

Den nåværende plasseringen skyldes Ferdinand 6. sin etterfølger, og stebror, Karl 3. av Spania, som i 1781 flyttet hele hagen til den nåværende adressen ved Prado-museet på grunn av plassproblemene so oppstod da hagen ble utvidet. 

Nasjonalt lærested for botanikk

Med den nye plasseringen var dens funksjon ikke kun å utstille forskjellige typer planter, men også å kunne være et nasjonalt undervisningsted for botanikk. Her kunne man oppbevare, studere og klassifisere de planteartene som ble bragt hjem fra fjerne land rundt om i verden, deriblant koloniene i Amerika. 
 
De plantene som ble hjembrakt av kongens utsendte "plantesamlere" hadde som regel først vært i den botaniske hage på Tenerif, som fungerer som mellomstasjon for den nye og den gamle verden og en spe "akklimatisering" (les mer under Tenerife - Severdigheter)

Mer enn 5000 forskjellige plantearter

I dag byr hagen på mer enn 5000 forskjellige plantearter fra Europa, Amerika og Stillehavet, som er inndelt i tre avdelinger (kalt "terrasser): Terraza Alta o de los Laureles ("Den øvre Terrasse eller Laubær-terrassen "), Terraza del Plano de la Flor ("Blomster-terrassen"), og Terraza de los Cuadros ("Firkant-terrassen").
 
Hagen rommer også et herbarium (en samling av pressede og tørkede plantedeler eller hele planter) som er den største samlingen i hele Spania, og som nå har mer enn en million eksemplarer i sin imponerende samling 

Les mer om den botaniske hagen på dens egen offisielle hjemmeside

Les mer

 Mat   og drikke 

 Madrid har i mange år stått i skyggen av de gastronomiske gigantene i Catalonia og Baskerland, som er i ren verdensklasse. Men bare de siste årene har Madrid vokst veldig på det gastronomiske området - og i dag byr byen på en deilig blanding av tradisjonell madridansk kokekunst, innovativ nueva cocina-gastronomi (med inspirasjon fra Catalonia) og et vell av glimrende tapasbarer. 

Her har jeg valgt ut et par av de kulinariske spesialitetene du kan smake på når du er i Madrid. 

God appetitt og god reise!

 

 

Cocido madrileño

En av de mest tradisjonelle rettene i Madrid er den tykke, men velsmakende kikert-baserte gryteretten Cocido madrileño som betyr “madridansk gryterettt”. Denne retten er spesielt populær i Madrid på vinteren når byen skyldes over av en kulde fra de nærliggende fjellkjedene. Den består av en blanding av foskjellig kjøtt og grønnsaker som kan variere fra hus til hus og fra restaurant til restaurant.

Kikerter viktigste ingrediens

Retten består likevel normalt av poteter, gulrøtter, grønne bønner, kål og nepe - og naturligvis kikerter, som er rettens viktigste ingrediens. Av kjøtt inneholder retten normalt kylling, svin (blant annet pølser, spesielt chorizo, morcilla og jamón serrano), og storfe. Ofte tilsettes også skinkeben for å gi retten mer smak. Til slutt tilsettes en blanding av hakket oksekjøtt, strøkavring, persille og andre krydder. 

Sefardisk opprinnelse

Den siste bunken ingredienser sies å være en erstatning for eggene som var en del av den gamle sefardiske retten, adafina, som cocido madrileño sies å være inspirert av da den oppstod i middelalderen. Til gjenjeld menes det at svinekjøttet som tradisjonelt er en del av retten og som ikke ingikk i den sefardiske retten (på grunn av et religiøst påbud mot svinekjøtt), oprinnelig var en måte for omvende jøder, kalt marranos, kunne bevise deres kristenhet på i denne inkvisisjonspregede byen.

Patatas bravas

Patatas bravas (kalles også patata a la brava) er ikke unikt for Madrid, ettersom det serveres på restauranter og barer i hele Spania. Denne retten er derimot umåtelig populær i den spanske hovedstaden, ikke minst som en del av det store utvalget av tapas-retter på én av de mange glimrende tapas-barene i byen.

Enkel rett

Retten består i sin enkelthet av poteter, som er blitt skåret i små stykker og som deretter kokes i saltet vann, før de friteres i olje. Til sist serveres de med en saus som varierer fra sted til sted, og fra region til region, men som ofte er en krydret tomatsaus og av og til også en katalansk eller valensiansk aioli-saus.

Patatas bravas spises ofte med chorizo-pølse, chistorra-pølse, stekt fisk og innbakt kylling, men i prinsippet kan den spises til nesten en hver tapas-rett som ikke er basert på poteter.

Soldadito de Pavia

Soldadito de Pavia er på tross av navnet en forrett som er veldig utbredt i Madrids kjøkken. Ifølge noen kilder ble retten oppfunnet i en spesifikk taverna i Calle de Tetuán i Madrid. Retten består av panert (i rebozado-deig) og frityrstekt torsk som serveres sammen med stekt paprika. Retten serveres normalt kald og nytes med et glass vin i Madrids tapas-barer.

Rett med røtter i Madrids historie

Hva som er opphavet til det bemerkelsesverdige navnet har aldri Madrids gastronomer kommet til enighet om. Noen mener at det stammer fra slaget ved Pavia i 1525 der de spanske troppene slo de franske, iført en rød husar-uniform, som kunne ligne rettens farger. Andre mener derimot at navnet skyldes husarenes medvirkning under statskuppet i 1874 under den opprørske general Manuel Pavia som etterpå fikk byens inbyggere til å tenke på husarenes røde uniformer når de spiste den rød- og hvitstripede retten. 

Hvordan navnet enn oppstod, er én ting helt sikkert: Denne retten har dype røtter i Madrids dramatiske og fargerike historie.  

Oreja a la plancha

Oreja a la plancha, som også kalles oreja de cerdo (“grisens øre”), er en rett som nok vil få mange nordmenn til å heve øyenbrynene. Retten består nemlig, som navnet antyder, av griseører som er skåret i strimler eller terninger og grillet i en panne sammen med finhakket hvitløk og persille og deretter blandet sammen med en godt krydret saus. En spesielt madridansk versjon tilsetter også sopp og bacon. 

Som er typisk for Madrids kjøkken, serveres ofte retten sammen med andre retter, som patatas bravas, riñones al jerez eller soldaditos de Pavía (se over). Selv om retten ofte inngår i en tapas-meny og ofte spises sammen med forskjellige tapas-retter, betraktes den som regel som en selvstendig rett, snarere enn en tapas-rett.

Les mer

Reisemål i Spania

Finn reisen til Spania her

Informasjon og fakta

Her har jeg samlet noen fakta og litt informasjon om Madrid, som byens beliggenhet og befolkning, administrasjon og historie, klima og vær, som kan fungere som bakgrunnskunnskap (vi tar forbehold om faktuelle feil) og inspirasjon til ferien din i Madrid.

Hvis du ønsker å finne mer inspirasjon til reisen anbefaler jeg deg å besøke bloggen vår, hvor du kan finne spennende artikler om alle våre reisemål i Spania. God fornøyelse og god reise!

Beliggenhet og befolkning

Madrid – Spanias hovedstad og største by – ligger ved Manzanares-elven, sentralt på det spanske fastlandet, omgitt av regionene Castilla y León og Castilla la Mancha.

Med omkring 3,3 millioner innbyggere – ca. 6,6 millioner innbyggere hvis du medregner metropolen rundt Madrid (ca. halvannen million mer enn hele Norges befolkning) – er byen også den tredje største i Vest-Europa målt i folketall, kun overgått av London og Berlin.  

Regionen Madrid


Med et areal på litt over 605 kvadratkilometer ligger Madrid i én av Spanias 17 autonome regioner, kalt Comunidad de Madrid. Regionen var tidligere en del av den historiske regionen Castilla la Nueva, som i 1978 ble separert fra de to regionene Comunidad de Madrid og Castilla de la Mancha. 

Madrid-regionen er den tredjestørste regionen i Spania målt i befolkningsantall (bare 14% av den samlede spanske befolkningen bor her) og den tolvte-største målt i areal. 
 

Administration

Madrid er inndelt i 21 distrikter (distritos), som igjen er inndelt i 128 såkalte barrios (som best kan oversettes til "bydel" på norsk, men som altså i dette tilfelle dekker et administrativt begrep).

Det metropole området av Comunidad de Madrid - som inkluderer både Madrid by og de omkringliggende forstedene - er inndelt i 40 kommuner. Området er på litt over 46 000 kvadratkilometer og er det tredje-største urbane område i EU. 

Klima og vær

Madrid er dominert av et middelhavsklima med kontinental påvirkning, men det regnes også noen ganger som et subtropisk klima (ifølge Siegmund/Frankenbergs klimaklassifisering). Byen har forholdsvis kalde vintre – som regel er disse kaldere enn mange andre steder i Spania – og varme somre.

Temperaturer

På grunn av dens beliggenhet 667 moh. og de nærliggende fjellkjedene, som Sierra de Guadarrama, er det ekstremt store svingninger i byens temperaturer; faktisk er det 19 grader som skiller den gjennomsnittlig kaldeste og varmeste måneden i året.  

De to varmeste månedene i året er i juli og august med gjennomsnittlig 25 grader, etterfulgt av september med 22 grader i gjennomsnitt, og juni med 21 grader i gjennomsnitt. 

Den kaldeste måneden i året er januar med 6 grader i gjennomsnitt etterfulgt av desember og februar med gjennemsnittligt 7 grader og november og mars med gjennomsnittlig 10 grader.

Solskinnstimer

Flest solskinnstimer finner du i juli måned med hele 13 solskinnstimer per dag i gjennomsnitt, tett etterfulgt av juni med 12 solskinnstimer i gjennemsnitt per dag, og mai og august med gjennemsnittligt 10 solskinnstimer.

Den minst solrike måneden i året er desember med bare en solskinnstime per dag i gjennomsnitt, etterfulgt av november, januar og februar med to solskinnstimer per dag i gjennomsnitt. 

Nedbør

De mest regnfulle månedene i året er april, november og desember med gjennemsnittlig 50 mm, etterfulgt av oktober, maj, januar og februar, som alle har gjennomsnittlig 40 mm regn. De minst regnfulle månedene i året er juli og august med 10 mm i gjennomsnitt, etterfulgt av september med 20 mm regn i gjennomsnitt.

Madrid får innimellom også snø, men metrologisk er det vanskelig å forutsi hvor mye som kommer hvert år. I gjennomsnitt har byen omkring tre dager med snø hvert år, som alle faller i desember, januar eller februar.

Historie

Madrid har eksistert som by lenge før det fantes skriftelig dokumentasjon for byen; arkeologiske funn ved Manzanares-elven viser at byen allerede eksisterte langt tilbake i forhistorisk tid. 

Siden ble området beboet av det keltiske folket carpetani, som var beslektet med de mer kjente keltibere, og som kom til den iberiske halvøyen omkring det femte århundre f.Kr. Det er også funnet spor av romerske villaer og vestgotiske nekropoliser, samt en vestgotisk basilika, i området.

Maurisk epoke

Det første historiske dokumentet som omtaler Madrid som by stammer først fra siste halvdel av det niende århundre, når store deler av Spania var eurobret av Maurerne. 

Emiren Muhammad I av Córdoba bygget derpå en festning (en såkalt alcazar) i nærheten av Manzanares-elven som et vern mot de kristne toktene fra nord og som et utgangspunkt for (misslykkede) tokt inn i de kristne landeområdene - i kongedømmet Léon og Castilla - på grensen til den allerede erobrede regionen i syd, Al-Andalus (i dag kalt Andalucía). 

Del av kongeriket Castilla

Maurerne okkuperte byen helt frem til år 1085, da Toledo falt til Alfonso VI av León y Castilla, og begge byer ble en del av kongeriket Castilla. 

Byen ble gitt tittelen Villa, men det var først i 1188 at byen fikk tildelt juridiske rettigheter og representasjon i kongeriket Castilla - og det gikk enda 14 år før byen fikk lov til å administrere sitt eget byråd i 1202. 

Madrid blir det spanske monarkiets hovedstad

Rundt 300 år senere, i 1561, da det spanske monarkiet var ledet av Filip 2. av Spania, ble den kongelige domstolen flyttet fra byen Valladolid (kongeriket Castillas tidligere hovedstad) til Madrid. 

Forflytningen av den kongelige domstolen var ikke kun en symbolsk endring i det spanske kongerikets geografiske maktfordeling, men i praksis betydde dette at Madrid fra da av ble kongerikets politiske og jurdiske kjerne. Dette er en posisjon byen har beholdt siden, med unntak av perioden mellom 1601 og 1606, da kong Filip 3. av Spania valgte å flytte domstolen tilbake til Valladolid. 

Kulturell oppblomstring 

Med posisjon som landets politiske og juridiske sentrum, blomstret byen også opp på det kulturelle feltet, hvor noen av de største spanske kunstneriske geniene kom til syne. Som f.eks. forfatteren Francisco de Quevedo, Miguel de Cervantes og Lope de Vega, samt maleren Diego Velázquez. 

Karl 3. av Spania 

Det neste store skrittet mot å forsterke posisjonen sin som landets kongelige hovedstad skjedde under Karl 3. regjeringstid (1759 - 1788). 

Karl 3. av Spania tilførte byen gatebelysning, kloakker, nye kirkegårder utenfor byen, nye store monumenter som f.eks. Puerta de Alcalá. Han stod også bak en rekke av kulturinstutisjonene som i dag er berømt over hele verden, som blant annet Pradomuseet (les mer under serverdigheter), de kongelige botaniske hagene, og det kongelige observatoriumet. 

Andre og tredje mai 1808 

Da Ferdinand 7. av Spania (konge av både Spania og India fra mars til mai 1808 og fra 1813 til sin død i 1833) vendte tilbake til Madrid etter å ha blitt innsatt som konge som følge av opprøret mot sin far (kalt Motín de Aranjuez-opprøret) i dagene 17 - 19 mars 1808, var ikke alt som det pleide å være. For da opprøret mot kong Karl IV. av Spania foregikk, hadde den franske admiralen Joachim-Napoléon Murat (Napoleons svigerbror) benyttet seg av uroen i det spanske kongehuset og besatte byen. 

Den avsatte Karl IV og den nyinnsatte kongen Ferdinand 7. av Spania ble deretter tatt til fange av den franske hæren i Bayonne, langt unna den spanske kongelige hovedstaden. Byens innbyggere ble derfor overlatt til en skjebne uten et kongelig overhode. 

Patriotisk opprør 

Begivenhetene som skulle utspille seg i byen i april og begynnelsen av mai har senere fått en helt spesiell betydning i Madrids historie. 

Den andre mai samme året (1808) begynte en folkemengde nemlig å samle seg foran kongehuset, hvor den franske hæren siden invasjonen hadde holdt de resterende medlemmene av det spanske kongehuset fanget. Da folkemengden så de franske soldatene trekke seg tilbake fra slottet gikk de raskt til angrep, noe som førte til timelange og blodige kamper i byens gater. 

Til slutt var det de lokale patriotene som tapte kampen. Hevnen fra admiral Joachim-Napoléon Murat kom raskt; offentlig henrettelse av flere hundre patrioter på steder i byen som Paseo del Prado.

Nåtidens referanser til opprøret mot Napoleons hær 

Du vil kunne møte referanser til disse begivenhetene mange steder i byen. Ikke minst på Pradomuseet, som rummer det berømte Goyamaleriet - El tres de mayo de 1808 en Madrid.

Maleriet, som Goya fullførte i 1814, viser en oppstilt rekke av franske soldater utrustet med gevær og lange sabler, mens de henretter de spanske patriotene, som enten ligger døde på jorden eller krymper seg i fortvilelse før de blir rammet av de dødelige kulene. 

På grunn av dens egenart, som både brøt med kristne kunsttradisjoner og datidens tradisjonelle skildring av krig, er maleriet blant annet blitt kalt et av de første revolusjonerende verkene i malerienes historie. 

Den spanske borgerkrigen 

Da den spanske borgerkrigen brøt ut i juli 1936, etter Francos plott med general Emilio Mola i Esperanzaskogen på Tenerife (les mer under Tenerife - Informasjon), ble Madrid som hovedstad et sentralt strategisk punkt for de voldsomme kampene mellom nasjonalister og republikanere som begynte å herje i landet. 

Enda i dag spiller borgerkrigen en stor, men ofte tiende, rolle i byens historiske bevissthet. 

Kampen i Madrid 

Kampene startet allerede i begynnelsen av november 1936, hvor de nasjonalistiske kreftene, anført av general Mola, nådde frem til Madrid. 

Mola hadde planlagt å angripe byen den 8 november og sånn ble det. Med en styrke på 20.000 menn, som hovedsakelig bestod av marokkanske soldater fra hærenheten Fuerzas Regulares Indígenas, godt assistert av tyske kampvogner, tysk luftstøtte og italiensk utrustning, angrep Mola byen fra vest gjennom byens største park, Casa de Campo, for ikke å risikere en komplisert geriljakrig i byens gater. 

Republikansk motstand 

Men Mola og hans tropp fikk det ikke like lett som de hadde sett for seg. Riktig nok var de republikanske styrkene ganske dårlig utrustet, og mange av de hadde aldri rørt et våpen i sitt liv. Men med rundt 42.000 menn fordelt på områdene Carabanche (en forstad i den sørvestlige delen av Madrid) og Casa de Campo, var de tallmessig overlegne. 

Av de marokkanske regulares som kom seg igjennom de republikanske linjene, strandet før eller senere på byens vestlige side. 

Nasjonalistisk tilbakeslag 

På grunn av den manglende suksessen med å erobre byen gjennom åpent land, via byens største park, endret Molas tropp taktikk dagen etter det første angrepet (9 november) og flyttet i den forbindelse angrepslinjen til den andre frontlinjen i byen, Carabanchel. 

Dette viste seg også å være en vanskelig, og i til slutt en uoverkommelig oppgave for nasjonalistene, i og med at de marokkanske troppene hadde deres trening i åpent terreng, ikke i guerilla-aktig gatekrig. Her var republikanerne derimot, med deres lokalbekjentskaper, på hjemmebane. 

Om ettermiddagen samme dag gikk en internasjonal brigade på republikanernes side til motangrep på de nasjonalistiske styrkene, som holdt til i Casa de Campo-parken. Dette første til at nasjonalistene den følgende morgenen, etter kamper som hadde vart hele natten, måtte trekke seg tilbake fra området og avslutte angrepet på byens største parkområdet. 

Franco gir opp infanteriangrepet

De nasjonalistiske styrkene klarte å etablere en bro over Manzanares-elven og, god hjelp fra artilleriet, kom de seg inn til byens universitetskvarter samme dag. 

Men fremskrittet var ikke en seier. Tvert i mot. Franco måtte erkjenne at han ikke kunne komme seg videre med å erobre byen ved bruk av infanteri, i og med at han tapte for mange menn med den strategien. Han gikk derfor over til en annen militær-strategi, hvis hensynsløshet senere skulle danne et forbilde for andre slike angrep rundt om i verden. 

Flyangrep på Madrids sivilbefolkning 

Det er blitt hevdet at Francos nye strategi ikke bare var et nytt strategisk tiltak, men også en militærstrategisk nyskapelse i militærhistorien. Hvordan man enn ser på det, står begivenheten igjen som en av de mest omtalte og beryktede borgerkrigene. I sitt raseri mot republikanernes stålsatte vilje i den spanske hovedstaden valgte Franco nemlig å bombe byens sivilbefolkning fra luften. 

Mellom den 19. og 23. november sendte han tyske bombefly over Madrid, beskyttet av italienske Fiat CR-32 jagerfly, som hadde som oppgave å bombe Madrids befolkning inntil de tapte sin kampvilje og overga seg. 

Men bombeflyene skulle unngå det velstående Salamanacadistriktet, hvor Franco mente at han hadde spesielt mange sympatisører. 

Enda et mislykket forsøk 

Men heller ikke dette lykkes spesielt godt for Franco. For det første så var ikke bombingene spesielt effektive. Tallet på døde var kun 2000 av en befolkning på ca. 900.000, selv i en så tettbebygd by som Madrid. 

For det andre hadde bombingene tilsynelatende den motsatte effekten av det Franco hadde håpet på. I stedet for å bli demoralisert ble Madrids befolkning mer stålsatt og lidenskapelig i sitt forsvar av byen av sinne over Francos metoder. 

Kampene dør ut

Allerede i desember døde kampene inne i selve Madrid mer eller mindre ut mellom de to partene. Dette var som et resultat av nasjonalistenes manglende fremskritt, og en frontlinje som hadde etablert seg den 19 november, lå fra da av mer eller mindre fast. 

Fallet 

Det skulle gå lang tid før Madrid gikk i nasjonalistiske hender. Men den 28 mars 1939, to dager før borgerkrigen tok slutt med nasjonalistene som seiersherrer, skjedde det. 

I forbindelse med Madrids fall bidro blant annet en mer og mer  kritisk mangel på tøy, mat, våpen og ammunisjon som følge av den nasjonalistiske beleiringen av byen; og dels interne stridigheter mellom kommunistiske og ikke-kommunistiske fraksjoner av de republikanske styrkene, som ikke kunne bli enig om strategien. 

Kommunistene, for utenom den sosialistiske statsmenisteren Juan Negrín y Lopez, som ville kjempe til siste mann, mens den ikke-kommunistiske fraksjonen, anført av obersten Segismundo Casado, ville forhandle en gradvis overgivelse av byen for å unngå alt for stor hevn fra de nasjonalistiske styrkene, noe som Casado anså som et unngåelig nederlag. 

Overgivelsen 

Casado vant maktkampen etter at de arresterte de kommunistiske offiserene (Juan Negrín og flere kommunistiske ledere flyktet fra byen), og kommunistenes leder Luis Barceló var blitt henrettet. Deretter forsøkte Casado å forhandle overgivelsesbetingelser med Franco, men dette ble til en ubetinget overgivelse som førte til et siste angrep inn mot de republikanske frontlinjene den 27 mars 1939. 

Denne gangen hadde Franco en lett kamp foran seg på grunn av at de republikanske styrkene var ganske svekket. Det endte med at mange repulikanske soldater la fra seg våpnene i gatene og vandre hjem. 

Men en del av de rundt 200.000 menneskene på republikansk side, ble enten henrettet eller døde i nasjonalistenes beryktede fengsler i de følgende fire-fem årene i fangeskap etter krigen. 

Populært i Madrid

Spania, Madrid
  • Nærmeste flyplass: 29 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Spania, Madrid
  • Nærmeste flyplass: 23 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Spania, Madrid
  • Nærmeste flyplass: 24 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Heis

Valgfri avreisedato og reiselengde på alle hoteller

Filtrér