Reisetips til Mallorca

"Mallorca – der har jeg vært".  Ja, det er nok mange som sier det, og det er ikke så rart at denne nydelige øya har vært en feriefavoritt i flere tiår. Men vet du hvor du finner de virkelige perlene på Mallorca? Her får du de beste tipsene!

De "dumme" lo sist

På Mallorca var det i gamle dager en tradisjon som gikk ut på at den klokeste sønnen skulle arve jorden, den normalt begavede sønnen skulle utdanne seg som prest, og den dummeste sønnen måtte finne ut av hvordan han skulle tjene til livets opphold på egen hånd. Som et plaster på såret arvet den dummeste sønnen den delen av familiens jord som lå ved vannet, for her kunne man likevel ikke dyrke noe.

For det er jo faktisk slik i dag at juvelene i familienes arvegods tilhører de "dumme". Etter å ha solgt kysteiendommene deres til skyhøye priser kunne de gå tilbake og kjøpe hele slektsgården, som for lengst hadde måtte gi opp å få budsjettet til å gå opp ved å bare drive landbruksproduksjon. Den som ler sist, ler best. Til stor glede for mange er de tidligere fincaer (bondegårder/herregårder) gjort om til små hideaways.

Naturen, fjellene og de mer urørte kyststrekningene er bare noe av det som lokker mange tilbake til Mallorca. Hovedstaden Palma er vakker og gammel by der du kan spasere rundt i de århundregamle gatene. Tidvis kan det føles som om husene vil kollapse over deg i de smale gatene, men før du vet ordet av det står du på en av byens hyggelige torg, eller ved den gamle bymuren som en gang skilte havnen fra byen. 

Mallorcas autentiske perler

Kystene og fjellene nord på øya rundt Sollér, Deia og Valldemossa er noen av Mallorcas største attraksjoner. Den sørøstlige og sentrale delen av øya er fortsatt urørt og skjuler et hav av hyggelige, små hideaways for både familieferier, vingårdsferier, aktive ferier, vandreferier og romantiske ferier. 

Mallorca har litt av alt. Kultur, lokale farger, sjarm, varme og mange strender. Det er også et rikt utvalg av gode restauranter, kafeer, barer og natteliv. 

Velkommen til Mallorca med Escapeaway  

Hos oss kan du planlegge og skreddersy din reise akkurat slik det passer deg. Pluss at du kan velge blant våre nøye utvalgte hoteller.  Pssst.... ikke glem å sjekke ut våre unike Hideaways hoteller. Vi anbefaler også at du leier bil for å få maksimal mulighet til å utforske alle de flotte stedene som finnes på øya.

>>> Se alle våre Hideaways hoteller på Mallorca

>>> Se våre unike Hideaways i Palma de Mallorca

>>> Les mer om Palma

>>> Les mer om Pollensa

>>> Les mer om Alcudia

>>> Les mer om Illetas

>>> Les mer om Santa Ponsa

>>> Les mer om Can Picafort

>>> Les mer om Port de Soller

>>> Les mer om Llucmajor

>>> Les mer om Cala d'Or

 

 

 

 

Reisemål på Mallorca

  • Gjesteanmeldelser 9,3
    Palma
    29 hoteller
    Mallorcas hovedstad Palma har alt du kan håpe på: En fascinerende historie, vakker arkitektur, et spennende kulturliv og gode spisemuligheter. Du merker fort byens tilknytning til middelhavet, som spesielt synes i den gamle bydelen.
  • Gjesteanmeldelser 8,8
    Alcudia
    28 hoteller
    Alcudia lokker med sine mange muligheter, som spesielt inviterer til familieferier, enten du bor i den gamle byen med sine middelalderske gater og murer, eller om turen går ned til stranden hvor de vakre strendene og det blå, blå havet strekker seg.
  • Gjesteanmeldelser 8,6
    Playa de Palma
    23 hoteller
    Den vakre stranden ved Palma, Playa de Palma, er et attraktivt feriemål i seg selv. Her finner du resturanter, butikker og alt hva man ellers kan forvente seg, men fortsatt ganske tett på storbyen Palma hvis trangen skulle melde seg.
  • Gjesteanmeldelser 8,5
    Can Picafort
    22 hoteller
    Ca'n Picafort ligger midt i den vakre Alcudia-bukten og er preget av de gylne lange strendene og en avslappet atmosfære som ligger i nærheten av de store feriebyene, langs kysten og i innlandet. En flott base for både avslapning og utflukter.
  • Gjesteanmeldelser 8,4
    Playa de Muro
    21 hoteller
    I den nordlige delen av Alcudia-bukten ligger Playa de Muro som har en god mix av skjønne strender, historiske severdigheter, livlig nattliv og fenomenale naturområder. Byen har klart å ta hoppe fra fiskerlandsby til ferieby uten å miste autensiteten.
  • Gjesteanmeldelser 8,1
    Cala Millor
    20 hoteller
    Kultur, gastronomi, byliv, sol og den 1,8 km lange gyldne stranden, som skiller byen fra det tyrkiske middelhavet. Byen heter Cala Millor og er en sand perle plassert på den østlige kysten av Mallorca. En herlig mallorcansk fiskerby hvor du ... ikke vil kjede deg. Det er et stort utvalg av resturanter, barer og butikker i byen. Hva som angår sol og strand skal du heller ikke være nervøs for. Det er en lang hvit strand som strekker seg langs bukten. Når du er ferdig med å slappe av ved stranden kan du lett slentre opp i byen til severdighetene og mye mer. Les mer

Populære hoteller på Mallorca

Spania, Mallorca, Capdepera
9,7
Fantastisk
123 anmeldelser
  • Nærmeste flyplass: 75 km
  • Nærmeste strand: ca. 2.9 km
  • Svømmebasseng (evt. sesongåpent)
Spania, Mallorca, Bendinat
8,8
Meget bra
675 anmeldelser
  • Nærmeste flyplass: 24 km
  • Nærmeste strand: ca. 600 m
  • Svømmebasseng (evt. sesongåpent)
Spania, Mallorca, Manacor
9,8
Fantastisk
131 anmeldelser
  • Nærmeste flyplass: 64 km
  • Nærmeste strand: ca. 7 km
  • Svømmebasseng (evt. sesongåpent)

Mat og drikke 

Mallorca har en spennende og mangfoldig gastronomi som bærer preg av de mange folkeslagene som har gjestet øya gjennom tidene, samt dens plassering i Middelhavet. Spesielt de mange lekre fiskerettene gjør øya til en kulinarisk opplevelse.

Frito Mallorquin

Frito Mallorca – eller mallorquí fergit, som den heter på katalansk – er en av Mallorcas mest tradisjonelle og populære kjøttretter, fremstilt av forskjellige slags kjøtt (ofte kjøtt som skjæres fra eller blir til overs fra andre retter) stekt sammen med olivenolje og forskjellige grønnsaker, som poteter, løk, tomat og rød pepper. Retten krydres som regel med en lang rekke ingredienser, f.eks. salt, kanel, nelliker, chilli, pepper, hvitløk, fennikel og laurbærblad. 

Det menes at retten har sefardisk opprinnelse, da den har likheter med retter fra det jødiske-sefardiske kjøkkenet, samt noen retter innenfor det arabiske kjøkkenet. 

Pa amd Oli / Pa amb tomàquet

Pa amb Oli, som bokstavelig talt betyr "brød med olivenolje", er en av de enkleste, men også mest populære rettene i Katalonia og på Mallorca. Noen ganger vil du også støte på retten under navnet pa amb tomàquet. Pa amb tomàquet betyr "brød med tomat" og er den samme retten, men med tomat.

Pa amb tomàquet eller pa amb oli består ganske enkelt av en skive hvitt brød som er krydret med olivenolje og salt, før det gnis en tomat på brødet. Noen ganger gnis hvitløk på brødet først. 

Brødet spises enten alene eller sammen med pølser, skinke, ost, ansjos eller andre slags marinerte fisk. 

Ensaimada de Mallorca

Ensaimada er et populært slags wienerbrød fra Mallorca, som er laget av mel, vann, sukker, egg, fordeig og et spesielt slags svinefett kalt saim, som har arabisk opprinnelse. Det er dette svinefettet som har gitt navn til wienerbrødet. 

Bakverket, som også er utbredt i tidligere spanske kolonier som Filippinene og Puerto Rico, finnes i forskjellige slags varianter, f.eks. dekket med aprikos, fylt med krem, turrón (nougat) og sjokolade, såkalte tallades dekket med gresskar og sobrassada-pølse, og cabell d'ángel (det betyr englehår med et søtt fyll av sukker, appelsin og gresskar. 

Fideuá

Fideuá omtales ofte som den mallorkinske utgaven av den berømte valencianske retten paella, men både paella og fideuá er valencianske retter som har spredd seg til andre deler av Spania. Da Mallorca kun ligger rundt 320 kilometer øst for Valencia, er det ikke så rart at flere valencianske retter har funnet veien til øya, og med tiden blitt en del av øyas egne oppskrifter og gastronomiske tradisjoner. 

Fideuá består av fisk og skalldyr, men i stedet for å bruke ris som i paella, brukes det tynne nudler i fideuá. De andre ingrediensene i retten varierer, men populære ingredienser er safran, hvitløk, paprika og olivenolje. 

Tombet

Tombet – som staves tumbet på riksspansk – er en populær mallorkinsk grønnsaksrett som enten serveres vegetarisk eller med kjøtt og fisk. Den består av poteter, auberginer og rød paprika stekt i olivenolje, servert i en liten skål dekket med stekt tomat, hvitløk og persille. 

Beliggenhet og størrelse

Mallorca ligger i den vestlige delen av Middelhavet, ca. 243 kilometer øst for Barcelona og ca. 320 kilometer øst for Valencia på det spanske fastlandet, og har cirka 876 147 innbyggere ifølge en folketelling fra 2012,  I hovedstaden Palma de Mallorca bor det 407 648 innbyggere. Ellers er det på den sørvestlige delen av øya og ved kysten det er tettest befolket, mens det er tynnest befolket på den indre delen av øya. 

Klima og vær

Mallorca har et typisk middelhavsklima med varme, tørre somre og milde vintre, noe som gjør øya til et attraktivt reisemål året rundt. 

Temperaturer

Den varmeste måneden i året er august med 25 grader i gjennomsnitt, tett etterfulgt av juli med 24 grader i gjennomsnitt og juni og september med 21 grader i gjennomsnitt. De kaldeste månedene er januar og februar med 10 grader i gjennomsnitt og desember med 11 grader i gjennomsnitt, tett etterfulgt av mars med 12 grader i gjennomsnitt. 

Historie

Mallorca har vært bebodd i tusenvis av år, nøyaktig hvor lenge er det ingen som vet nøyaktig, men det er funnet arkeologiske spor som strekker seg helt tilbake til den eldre steinalderen. I bronsealderen oppsto den berømte talaiotiske kulturen på øya, og det finnes derfor mange spennende spor fra denne kulturen på Mallorca, blant annet rundt 274 såkalte talaiot-megalitter, som minner om de sardinske nuraghe-megalittene (se mer om dette under Sardinia - Informasjon). 

Fønikerne

Senere kom fønikerne til øya (rundt 700 år f.Kr.), der de etablerte flere kolonier med bystaten og kolonibyen Karthago (i det nåværende Tunisia) som øverste myndighet. Etter den andre punerkrigen, som tok slutt i 201 f.Kr. med et smertefullt nederlag til romerne, mistet Karthago dens oversjøiske kolonier, og veien lå dermed åpen for romersk dominans. 

Romerne

I 123 f.Kr. ble den romerske konsulen Quintus Caecilius Metellus Madeconicus utnevnt til kommandør i de romerske kampanjene mot piratene som hadde herjet Balearene siden den andre puniske krigen og fønikernes tap av deres oversjøiske kolonier. To år senere, i 121 f.Kr., lykkes Quintus Caecilius Metellus Macedonicus og hans romerske tropper å bekjempe piratene, før han grunnla to romerske kolonier i Pollentia (den nåværende byen og kommunen Alcúdia på den nordlige delen av øya) og Palmaria (den nåværende regionshovedstaden Palma de Mallorca på den sørvestlige delen av øya). 

Vandalene

I 427 e.Kr. plyndret det østgermanske folket kalt "vandalene" (som muligens hadde skandinavisk opprinnelse) Mallorca med Gunderic, konge av vandalene og alanerne (et indo-irakisk rytter- og nomadefolk) i spissen. Noen historiske kilder mener det var hans sønn Genseric som gjorde det. Etter Gunderics død i 428 e.Kr. overtok Genseric roret, men det er uklart når Genseric for alvor inntok øya. Det er derimot klart at han fra år 442, da romerne anerkjente vandalene som selvstendige herskere over den romerske provinsen Byzacena, behersket store deler av det vestlige Middelhavet og i den forbindelse annekterte Malta, Sardinia, Korsika, Sicilia og Balearene. 

Vandalenes herredømme varte frem til 465 e.Kr. da romerne gjenvant kontrollen over øya. I motsetning til romerne etterlot ikke vandalene noen synlige spor som vitner om deres tid på øya. Det menes heller ikke at de blandet seg med den lokale befolkningen. Det har blitt gjettet på at deres germanske kultur og deres tro (de var tilhengere av arianismen, mens lokalbefolkningen på Mallorca som en del av det vestromerske riket var romersk-katolske) var for forskjellig fra den lokale kulturen og troen til at de klarte å smelte sammen på den forholdsvis korte tiden de hersket på øya. 

Bysantinerne

Mallorca ble erobret av bysantinerne i 534 e.Kr. med den bysantinske guvernøren Apollinarius i spissen, som hadde tjent under vandalkongen Hilderic i Nord-Afrika frem til kongen konverterte til katolisismen, og som resultat av vreden det skapte blant vandalene (som var tilhengere av arianismen) ble slått av tronen av sin fetter Gelimer. Under dette tronskiftet hadde Apollinarius sett sitt snitt til å flykte til Konstantinopel, og det var herfra han, sammen med andre bysantinere som hadde reist fra vandal-kongedømmet i Nord-Afrika, fikk den bysantinske keiseren Justinian 1. til å starte vandalkrigen. 

Det var under vandalkrigen – og det etterfølgende slaget ved Tricamarum – at Apollinarius utmerket seg i kamp og senere ble belønnet med utnevnelsen som guvernør av Ibiza, Minorca og Mallorca. Appolinarius' aktiviteter på øya i perioden som fulgte ligger i dag i uvisshetens skygger, men man vet at det ble bygget mange kirker på øya i den bysantinske perioden. 

Maurerne

Det bysantinske riker varte heller ikke lenge på øya, for allerede fra 707 f.Kr. begynte mauriske pirater å plyndre øya, og rundt 200 år senere, i år 902 e.Kr., invaderte de hele øya og omdøpte blant annet datidens Palma de Mallorca til Medina Mayurqa. Den mauriske perioden på øya førte i begynnelsen til økt velstand med innførelse av forbedrede landbruksmetoder og vanningssystemer, men de neste 300 årene under maurisk herredømme ble mer kaotiske og ufruktbare. 

Først var det Córdoba-kalifatet som kollapset, og da kom øya under Dénia-taifatets herredømme. Deretter var øya i en kort periode på åtte måneder besatt av en gruppe katalanere og pisanere, ledet av greven av Barcelona, Ramon Berenguer III. Greven og hans folk trakk seg tilbake til deres egne hjemtrakter da hovedbyen (dagens Palma de Mallorca) falt. Etter dette var det den fanatiske berber-slekten almoravidene som hersket på øya, før de i 1176 måtte overdra herredømmet til Almohad-kalifatet. 

Almohad-kalifatet var de siste mauriske herskerne på Mallorca, før øya i september 1229 ble invadert av Jakob I av Aragón (Jaime el Conquistador på spansk) og hans menn, som litt innen oktober 1230 hadde erobret hele øya.

De spanske kongene

Etter at Jakob I av Aragón hadde erobret Mallorca, ble øya brakt under Aragóns krone (må ikke forveksles med kongedømmet Aragón), som var en union av stater underlagt kongen av Aragón, og ikke en enkelt stat. På 1300- og 1400-tallet talte denne unionen i tillegg til Mallorca og de andre Balearene også Sardinia, Korsika, Sør-Italia og Øst-Hellas. 

Da Jakob I av Aragón døde i 1276, ble hans sønn Jakob II av Mallorca (Jaime II de Mallorca på spansk) konge i kongedømmet Mallorca, som var blitt opprettet av hans far i 1231. Kun 9 år senere, i 1285, ble Jakob II av Mallorca presset av tronen av sin nevø, Alfonso III av Aragón, noe som førte til at Jakob II måtte flykte øya. Han gjenvant senere makten da Alfonso IIIs etterfølger overdro tronen til ham. 

Tronen skiftet hersker ofte de neste årene: da Jakob II av Mallorca døde i slutten av mai 1311 overtok hans andrefødte sønn, Sancho av Mallorca (også kalt El Pacifico) tronen etter at hans bror, som var førstefødt sønn og dermed tronarving, valgte å frasi seg tronen for å bli fransiskanermunk. Allerede 13 år senere, i 1324, ble Sanchos nevø, Jakob III, konge i en alder av ni år, før Peter IV av Aragón 20 år senere, i 1344, invaderte øya og presset Jakob III av tronen. På samme måte som Jakob II, måtte Jakob III nå flykte fra øya. 

I 1479 ble Aragóns krone – og dermed Mallorca – en del av en dynastisk union med kongedømmet Castilla. I århundret som fulgte ble flere festningsverk og utsiktstårn bygget ved øyas kyst som en konsekvens av de mange angrepene på øya som de beryktede barbarskipene fra Nord-Afrika sto bak. Fra 1707 til 1716 ble den dynastiske unionen erstattet av et sentralisert spansk monarki under (og etter) den spanske arvefølgekrigen, noe som førte til at Mallorca i 1715 ble en del av den spanske provinsen Baleares i henhold til resolusjonen Decretos de Nueva Planta, underskrevet av Filip V av Spania. 

Den spanske borgerkrigen

Under den spanske borgerkrigen (juli 1936 - mars 1939) var Mallorca først en kampscene mellom de fascistiske nasjonalistene og republikanerne – en kamp som gikk under navnet El Desembarco de Mallorca og la Conquista de Mallorca – og deretter en høyborg for de seirende fascistene, som brukte øya som flåtehavn og utgangspunkt for angrep på de republikanske styrkene på fastlandet. 

Hva sier gjestene på Mallorca?

8,7
Gjesteanmeldelser
Basert på 863 anmeldelser