Reiser til Tyrkia

På samme måte som det ligger på grensen mellom øst og vest, balanserer Tyrkia mellom gammelt og nytt. Tyrkia er motsetningenes land da de holder godt fast i sin historie og kultur, men samtidig omfavner moderne trender fra den vestlige verdenen. Det er ikke uvanlig at en lokal kafé som serverer tyrkisk kaffe, også er nabo med en Starbucks. Velkommen til Tyrkia med Hideaways; vi er spesialister på reiser til Tyrkia der du bor på håndplukkede hoteller og feriehus på din ferie. 

Det er først og fremst tre regioner som pleier å tiltrekke besøkende fra hele verden. 

Bosporos - Istanbul

Den strategiske beliggenheten mellom to verdensdeler og to hav har skapt en naturlig forskjell mellom den asiatiske og den europeiske delen av Istanbul. Byen skilles av Bosporosstredets blågrønne vann, og det er nesten umulig å ikke bli forført av den sagnomsuste atmosfæren. Byen anses for å være en av verdens mest spennende storbyer. Hos Hideaways kan du komplimentere din storbyferie i Istanbul med sol og bading på den nærliggende øya Büyükada. 

Egeerhavet - Tyrkia

Et vidunderlig, deilig øyhav i Vest-Tyrkia med spennende byer, fascinerende strender, uutforskede øyer og en meget imøtekommende befolkning.Hideaways lanserer reiser til denne regionen fra februar/mars. 

Tyrkias sørkyst - Antalya

Sol, bading, tyrkisfarget vann, hyggelige hoteller, deilig mat. Ja, forutsetningene for en avslappende solferie finner man i overflod langs Tyrkias sørkyst. Uansett om du besøker storbyinspirerte Antalya, lavmælte Kemer, historiske Side eller ferieoasen Alanya, så er forutsetningene der for en overdådig deilig og avslappende ferie. Hideaways har foreløpig ingen reiser til dette området. 

Jeg vil ønske deg en riktig god ferie i Tyrkia med Hideaways. Har du spørsmål om våre reiser eller ønsker et godt råd til valg av hotell er du alltid hjertelig velkommen til å kontakte oss. 
Hilsen Marie

Les mer om Tyrkia

Severdigheter i Tyrkia

Her har jeg plukket ut et par av de mange severdighetene du kan oppleve på din ferie i Tyrkia. Hvis du gjerne vil ha mer inspirasjon til din reise til Tyrkia anbefaler jeg deg å lese artiklene på vår reiseblogg, som rommer spennende innlegg om alle våre reisemål. God fornøyelse og god ferie!

Aspendosteateret

Aspendosteateret ligger i Antalyaprovinsen i den sørvestlige delen av landet, og er et av de best bevarte romerske teatrene i verden. Teateret, som med en diameter på 96 meter opprinnelig hadde plass til 7000 tilskuere, er bygget 155 e.Kr. av den greske arkitekten Zenon, om var født i den antikke byen Aspendos. 

Under Seldsjukkrikets herredømme - et tyrkisk-persisk sunnimuslimsk imperium som hersket over store områder i Sentral-Asia, Persiabukta og Øst-Anatolia i periden 1037-1194 - ble teateret brukt som karavanserai, dvs. som et vertshus og herberg for karavaner av kjøpmenn og handelsfolk på de seldsjukkiske handelsruter mellom Sentral-Asia, Anatolia og Persiabukta. På begynnelsen av 1200-tallet havnet teateret under det såkalte Rum-sultanatet, som var en utløper av det kullseilede Seldsjukkriket, og ble omdannet til et palass. 

Teateret var en del av den antikke byen Aspendos - derav navnet - som menes å være grunnlagt rundt 1000 f.Kr. av grekere som muligens kom fra den legendariske byen Argos på halvøya Peloponnes. Siden havnet byen under både lykisk og persisk herredømme, og måtte i en periode betale en stor årlig skatt til Alexander den store - 4000 hester og 100 gullbarrer - som truet med å invadere byen, før den i år 190 f.Kr. ble erobret av romerne, som da 345 år senere grunnla teateret. 

Teateret er hvert år vert for en internasjonal ballet- og operafestival som arrangeres av den tyrkiske stats nasjonale opera- og ballettscene, og som tiltrekker seg opera- og ballettkompanier fra hele verden i tillegg til 10 000 tilskuere fra både inn- og utland. 

Celsus-biblioteket

Celsus-biblioteket ligger i Selçuk-distriktet i den sørvestlige delen av landet, og består av de unike restene av et antikt, romersk bibliotek som ble oppført av den romerske konsulen Julius Aquila Polemaeanus til ære for hans far; den romerske senatoren og konsulen Tiberius Julius Celsus Polemaeanus. Den antikke bygningen ble bygget med to formål: å tjene som bibliotek med rundt 12 000 skriftruller, og som mausoleum for Tiberius Julius Celsus Polemaeanus, hvis sarkofag ligger begravet under biblioteket ved hovedinngangen. 

Biblioteket ble påbegynt i år 117 e.Kr. og ferdigstilt tre år senere, og er et av de få eksemplene i verden på et antikt romersk bibliotek, og et fascinerende bevis på at offentlige biblioteker ikke kun var forbehold innbyggerne i det romerske imperiets sentrum, Roma, men også ble bygget langt vekk fra imperiets politiske og administrative sentre. 

I året 262 e.Kr. gikk hele bibliotekets interiør, inkludert de 12 000 skriftrullene, bokstavelig talt opp i røyk som resultat av en kraftig brann forårsaket av et voldsomt jordskjelv. Kun fasaden stod igjen, og denne tjente senere som et såkalt nymfeum rundt 400 e.Kr.; dvs. et monument dedikert til nymfene, som var naturånder i den greske og romerske mytologien. 

Senere måtte også fasaden gi tapt for nok et voldsomt jordskjelv som rammet byen, noe som betyr at den nåværende fasaden er en - etter ekspertenes mening - meget lik og historisk korrekt rekonstruksjon som ble laget på 60- og 70-tallet. 

Pamukkale

Pamukkale er en liten by og et enestående naturområde som ligger i Denizli-provinsen i den sørvestlige delen av landet, som blant annet inkluderer varme kilder og de berømte Pamukkale-terrassene dannet av travertin (en type kalkstein). Det er totalt 17 varme kilde i området med temperaturer på mellom 35 og 100 grader. 

De terrasseformede badene, som sammen med det omkringliggende området og den antikke byen Hierapolis har blitt erklært for verdensarv av UNESCO, har blitt brukt som bad i flere årtusener, og hvert år tiltrekker de seg mange besøkende fra både inn- og utland. 

Hagia Sophia

Kirken Hagia Sophia ligger i Istanbul og er et av Tyrkias mest avbildede og besøkte monumenter. Kirken ble bygget i årene mellom 532 og 537 e.Kr. etter ordre fra den bysantinske keiseren Justinian I., og var Det bysantinske rikets hovedkirke. 

Kirken har hatt en turbulent og dramatisk historie. Fra 537 til 1453 ble den brukt som ortodoks kirke og som hovedsetet for patriarkatet i Konstantinopel med unntak av perioden 1204-1261, da den tjente som romersk-katolsk katedral under det latinske keiserriket. Fra 29. mai 1453 ble kirken overtatt av osmannerne, ledet av sultanen Mehmed II som hadde erobret Konstantinopel. Og i 1931 førte de nye sekulære vindene i Tyrkia til at moskéen ble stengt i fire år etter ordre fra Mustafa Kema Atatürk, som 29. oktober 1923 hadde erklært Tyrkia for en sekulær republikk med seg selv i spissen som landets første president. 

Kirken/moskéen gjenåpnet først i 1935 som museum.

I dag er kirken et av de mest synlige tegnene på kultur- og religionskampen som har utspilt seg i Istanbul de siste 1700 årene. Selv om Tyrkia fremdeles er en republikk på papiret, og selv om kirken fremdeles offisielt er et museum slik Atatürk ønsket det, har kirkens fire minareter blitt brukt til å kalle til muslimsk bønn siden 2013. De siste par årene har i tillegg flere mektige tyrkiske politikere, deriblant den konservative vise-statsministeren Bülent Arinç, krevd at kirkebygningen nok en gang skal tjene som moské.

Den blå moské

Den blå moské, eller Sultan Ahmet Camii som den heter på tyrkisk, ligger også i Istanbul og er den mest kjente moskéen i Tyrkia. Moskéen har fått sitt tilnavn takket være dens mer enn 20 000 håndlagde fliser i interiøret, derav noen er blå. 

Moskéen ble bygget mellom 1609 og 1616 på ordre fra sultanen Ahmed I som øsnet å bygge en moské for å formilde gud etter to smertelige (for Det osmanske riket) kriger, som hadde endt med fredsavtalen mellom Det osmanske riket og Habsburgmonarkiet i november 1606, og en etterfølgende fredsavtale mellom Det osmanske riket og det persiske Safavide-dynastiet i 1612. 

Moskéen rommer blant annet en hovedbygning, en forgård med hvelvede arkader (som er like store som selve moskéen), seks minareter (bønnetårn), åtte sekundære kupler, mer enn 200 blyinnfattede glassvinduer, et hospits, en madrassa (en skole) og en grav for moskéens grunnlegger. Sentralt i moskéen står dens mihrab (nisje som angir retningen mot Mekka for den bedende) som er laget av fint utskåret marmor og er omgitt av mange av de vakre glassvinduene. 

Les mer

Mat og drikke i Tyrkia

Tyrkia har en spennende og mangfoldig gastronomi som er påvirket av landets plassering mellom øst og vest, dets forhistorie som en del av Østromerriket og det Osmanske riket - og dets beliggenhet tett på både Middelhavet og Svartehavet. Nedenfor har jeg plukket ut et par av de kulinariske spesialitetene og typiske rettene som du kan smake på når du er på ferie i Tyrkia. God appetitt og god tur! 

Sac Kavurma

Sac Kavurma er en lekker blanding av lammekjøtt, pepperfrukter, løk, hvitløk og tomater som er blandet med noen urter og deretter kokt ved høy høy i en jerngryte som ligner på en wok. Hvis du spiser retten på en restaurant vil den oftest serveres ved bordet med flammen fremdeles glødende under wok-gryten. 

Tradisjonelt serveres retten med ris og forskjellige salater. 

Dolma

Dolma er en rekke grønnsaker, f.eks. paprika, tomater og squash som har blitt fylt med en ris- og urteblanding. En beslektet rett er sarma som består av f.eks. vindrueblader og kålblader som vikles rundt et bestemt fyll, og som du kanskje kjenner igjen fra den tilsvarende greske retten, som forvirrende nok kalles dolmades. Forvirringen skyldes at de opprinnelige navnene ikke lenger brukes konsekvent i Middelhavsområdet, der den opprinnelige forskjellen mellom dolma, som kommer av verbet dolmak som betyr "å være utfylt", og sarma, som kommer av verbet sarmak som betyr "å være pakket inn", har falt bort. I den opprinnelige tyrkiske terminologien dekker sarma alle retter der en grønnsak, som vindrueblader eller kålblader, har blitt viklet rundt et bestemt fyll. 

Som de forskjellige betegnelsene antyder finnes det et hav av variasjonsmuligheter når det gjelder retten dolma/sarma, og på samme måte som det finnes mange forskjellige grønnsaker som kan fylles eller vikles rundt et bestemt fyll, finnes det også mange forskjellige typer fyll, deriblant forskjellige typer kjøtt, rosiner, nøtter og olivenoljer. 

Vanligvis serveres dolma/sarma med kjøtt i varm tilstand, mens dolma/sarma uten kjøtt serveres i kald tilstand. 

Simit

Du har muligens sett disse sirkelformede brødene med sesamfrø på et eller annet tidspunkt i andre land med osmanske forbindelser, men ikke nødvendigvis vært klar over at det er et tyrkisk brød. Simit-brødene selges både fra bakerier og fra gaten, der gateselgere annonserer salget fra en liten vogn eller et fat de bærer på hodet med tre typer rop, alt etter hvor ferske brødene er: taze simit (ferske), sicak (varme, dvs. ikke så lenge siden de ble tatt ut av ovnen) og el yakiyor (betyr bokstavelig talt at de er "så varme at de kan brenne i hendene" - men hentyder bare at de omtrent nettopp ble tatt ut av ovnen). 

Brødets navn kommer av det arabiske ordet samid ("hvitt brød") og menes å ha blitt produsert i Istanbul siden 1525. I en berømt reisebok kalt Seyâhatnâme skrevet av den osmanske juristen, religiøse eksperten og underholderen Evliya Çelebis, beskrives det at det allerede på 1630-tallet fantes mer enn 70 simit-bakerier i Istanbul. 

Simit-brødet utgjør ofte frokosten for mange tyrkere sammen med frukt, ost, ayran (en drikk laget av yoghurt og vann), samt masse tyrkisk te. 

Hamsi

Hamsi er en rett som er sterkt knyttet til Tyrkias største by, Istanbul. Her har man direkte tilgang til Marmarahavet og Bosporosstredet, og derfra til de to store havene Middelhavet og Svartehavet, der man kan fange masse fisk og skalldyr. En av fiskene som er ettertraktet blant borgerne i Istanbul og i andre tyrkiske byer tett på Svartehavet på høsten og tidlig på vinteren, er ansjoser. Rettens navn, hamsi, betyr nettopp ansjoser på tyrkisk. 

Disse ansjosene serveres enten alene, grillet eller vendt i maismel før de stekes, eller som en del av forskjellige tyrkiske småretter. Retten er mest utbredt i høysesongen for fangsten av ansjoser, som går fra midten av oktober til begynnelsen av vinteren. 

Menemen

Menemen spises ofte som frokost i Tyrkia med brød til, men den kan spises når som helst på dagen. 

Retten består av løk, paprika og tomater som langsomt varmes opp på en varm panne. Deretter blir så tilsatt egg, enten som speilegg eller eggerøre. Til sist tilsettes krydderne, som paprika, oregano, mynte og sort pepper, og i noen tilfeller også forskjellige typer kjøtt, f.eks. den tyrkiske sujuk-pølsen, selv om kjøtt ikke er inkludert i den mest tradisjonelle utgaven av retten. 

Menemen serveres ofte i en metallpanne slik at den skal holde seg varm lengre, og med litt brød ved siden av. 

Börek

Börek er opprinnelig (og mest sannsynlig) en osmansk rett som har blitt oppfunnet i de anatoliske provinsene under Det osmanske rikt, og som ikke bare er veldig utbredt i Tyrkia i dag, men også i mange av områdene som en gang var under Det osmanske rikets herredømme. Retten har også bredt seg til mange sefardiske, sørslaviske, nordafrikanske og balkanske miljøer, som historisk sett har vært berørt av Det osmanske riket. 

Retten består av bakte eller stekte og fylte kaker laget av en tynn deig kjent som phyllo eller yufka. De kan være fylt med ost (som oftest fetaost, sireneost eller kasaros), hakket kjøtt og/eller grønnsaker. 

Les mer

Reisemål , Tyrkia

Bodrum-halvøya

Bodrum-halvøya ligger ved Egeerkysten og blir betegnet som en av de vakreste feriedestinasjonene i Tyrkia. Området byr på flott natur, historiske severdigheter, kulturskatter og forlokkende kyststrekninger med hyggelige byer og gylne sandstrender.

Reiser til Bodrum-halvøya

Istanbul

Istanbul er Tyrkias hovedstad og deles av Bosporusstrædet, som skiller Tyrkia i en europeisk og asiatisk del. Her kan du dra på oppdagelsesferd i de fargerike basarene og se kulturelle severdigheter. Du kan smake på lokale gastronomiske herligheter og prøve et hamambad på ekte tyrisk vis. Velkommen til Istanbul!

Reiser til Istanbul

Kusadasi-kysten

Kusadasi-kysten er en av Middelhavets vakreste kyster. Hele området er rikt på fantastiske kulturskatter, små kystbyer og gyldne sandstrender som både egner seg til barnefamiliene og vannsportsentusiastene.

Reiser til Kusadasi-kysten

Informasjon om Tyrkia

Jeg har samlet litt informasjon og fakta om Tyrkia, som landets geografi, historie og klima, som kan tjene som inspirasjon til din ferie i Tyrkia. Dersom du ønsker å finne mer inspirasjon til din reise anbefaler jeg deg å besøke bloggen vår, der du kan finne spennende artikler om vår reisemål. God fornøyelse! 

Geografi og befolkning

Tyrkia ligger på halvøya Anatolia og i Øst-Trakia med grense til hele åtte forskjellige land som ligger i både Europa, Midtøsten, Vest-Asia og Kaukasus, i tillegg til å grense mot Middelhavet i sør og vest, og Svartehavet i nord. Med denne enestående transkontinentale beliggenheten mellom så mange land og verdensdeler betraktes Tyrkia ofte som en grense - eller en bro, alt etter hvordan man velger å se på det - mellom øst og vest. 

Landet er delt inn i syv regioner som brukes i forbindelse med offentlige administrative oppgaver, f.eks. folkeopptellinger, men som ellers ikke tjener noen praktiske formål til hverdags. Disse syv regionene er inndelt i 81 provinser som igjen er delt inn i 923 distrikter. Provinsene bærer vanligvis samme navn som provinshovedstadene med unntak av Hatay (med hovedstaden Antakya), Kocaeli (med hovedstaden Izmit) og Sakarya (med hovedstaden Adapazari). 

Provinsene med de største befolkningene er Istanbul (12 millioner innbyggere), Ankara (4,4 millioner innbyggere), Izmir (3,7 millioner innbyggere), Bursa (2,4 millioner innbyggere), Adana (2 millioner innbyggere) og Konya (1,9 innbyggere). Det er totalt 18 provinser med befolkninger på over 1 million innbyggere. 

Den største byen i Tyrkia er Istanbul og den ligger i provinsen med samme navn i den nordvestlige delen av landet, som med sine litt mer enn 14 millioner innbyggere også er det tredje-største byen i verden målt i innbyggerantall innenfor bygrensen. Hovedstaden Ankara, som ligger i provinsen med samme navn  den sentrale/nordvestlige delen av landet, har rundt 3,5 millioner innbyggere og er den neststørste byen i Tyrkia. Andre større og viktige byer i Tyrkia er Izmir med 2,2 millioner innbyggere, Bursa med 1,5 millioner innbyggere, Adana med 2,1 millioner innbyggere, Gaziantep med 1,3 millioner innbyggere, Konya med 1,1 millioner innbyggere, Antalya med 1 millioner innbyggere, Kayseri med 1 million innbyggere, og Mersin med 914 000 innbyggere. 

Tyrkia har totalt 75 500 000 innbyggere fordelt på 783 652 kvadratkilometer. Ifølge en rapport fra det tyrkiske statistiske instituttet fra 2007 bor 70,5% av den tyrkiske befolkningen i de tyrkiske bysentrene. 

Klima og vær

Tyrkia har forskjellige slags klimaer og værtyper, alt etter i hvilken del av landet du befinner deg i. I kystområdene ved Middelhavet (den vestlige og sørlige dalen av landet) er det et utpreget mediterrant klima med milde vintre og varme, tørre somre. I kystområdene ved Svartehavet er det derimot et kystklima med varme og regnfulle somre og kjølige vintre. Disse områdene ved Svartehavet har mest nedbør på landsbasis og er de eneste områdene i Tyrkia som har nedbør hele året rundt. 

I kystområdene ved Marmarahavet - stredet som forbindet Middelhavet med Svartehavet - skifter klimaet mellom mediterrant klima og kystklima med varme og moderat tørre somre og kjølige, våte vintre. Både i kystområdene rundt Svartehavet og ved Marmarahavet kommer det hvert år snø på vinteren, men det blir vanligvis ikke liggende mer enn et par dager eller en ukes tid. 

I den indre delen av landet på den anatolske høysletten som ligger i ly av fjellene i nærheten av kysten, er det et fastlandsklima som er karakterisert av store sesongforskjeller (dvs. meget varme somre og meget kalde vintre), samt store forskjeller på døgnbasis. Spesielt den østlige delen av den anatolske høysletten, som ligger lengst vekk fra kysten, er preget av dette fastlandsklimaet med de store sesong- og døgnsvingningene. På den østligste delen av den anatolske høysletten forkommer det temperaturer helt ned til minus 30 eller 40 grader noen vintre, mens det i den vestlige delen av den anatolske høysletten er snakk om langt mer moderate vintertemperaturer som gjennomsnittlig ligger på pluss 1 grad. 

På grunn av de enorme klimaforskjellene innenfor Tyrkias landegrenser gir det ingen mening å snakke om generelle gjennomsnittstemperaturer, antall soltimer og nedbørsmengder for landet, men nedenfor kan du lese om gjennomsnittstemperaturer, antall soltimer og nedbørsmengder på vårt reisemål Istanbul. 

De mest solrike månedene i Istanbul er juli med 360 soltimer i gjennomsnitt, august med 340 soltimer i gjennomsnitt og juni med 310 soltimer i gjennomsnitt. Desember, januar og februar er ikke overraskende de månedene som byr på minst sol i Istanbul, med rundt 100 soltimer i gjennomsnitt. 

Det er også juni, juli og august som byr på de varmeste månedene i Istanbul med gjennomsnittstemperaturer på henholdsvis 22 grader for juni og 24 grader for både juli og august. De kaldeste månedene er januar og februar med 6 grader i gjennomsnitt, etterfulgt av desember og mars med 8 grader i gjennomsnitt. 

De mest regntunge månedene i Istanbul er november, desember og januar med 100 mm i gjennomsnitt, mens juni, juli og august er de minst regntunge med gjennomsnittlig 30 mm i juni og juli, og 20 mm i august. 

Historie

Anatolia - som utgjør hovedparten av det moderne Tyrkia - er et av de eldst bebodde områdene i verden, og er et av de områdene som noen språkforskere har utpekt som det hypotetiske sentrumet for spredningen av de indoeuropeiske språkene. Men de første dokumenterte folkene som bebodde områdene var formodentlig ikke indoeuropeiske stammer, men de to ikke-indoeuropeiske folkeslagene hettittene, som menes å ha bebodd Sentral- og Øst-Anatolia, og hurrittene, som menes å ha bebodd Anatolia og Nord-Mesopotamia, allerede 2300 f.Kr. 

Siden ble både hettittene og hurrittene oppslukt av den indoeuropeiske folkestammen hittittene som overtok området mellom ca. 2000 og 1700 f.Kr., men hvis mektige imperium kollapset rundt år 1180 f.Kr., før frygerne og deretter kimmerierne (begge indoeuropeiske folkestammer) tok over. 

Fra rundt 1200 f.Kr. ble kystområdene dominert av de antikke greske folkestammene, jonerne og aiolerne, som grunnlag flere store viktige byer her, ikke minst Bysants (som senere fikk navnet Konstantinopel og i dag heter Istanbul). I det sjette og det femte århundret f.Kr. ble den indre delen av landet erobret av det hittil største impepriet som verden har sett (målt på andel av verdens samlede befolkning), nemlig det persiske akamenide-dynastiet, som senere falt til Alexander den store (334 f.Kr.). 

Etter Alexander den stores død i 323 f.Kr. ble området delt opp i en rekke hellenistiske kongedømmer som ble en del av den romerske republikken i det første århundret f.Kr., noe som likevel ikke svekket den greske kulturens innflytelse i området, men tvert i mot økte dens innflytelse så mye at de anatoliske språkeen og kulturene (deriblant hittittisk) døde helt ut. 

Den romerske innflytelsen fikk først skikkelig fotfeste i 324 e.Kr., da den romerske keiseren Konstantin I den store valgte Bysants som den nye hovedstaden for det romerske riket, og da skiftet Bysants (eller Byzántion, som den opprinnelig het på gresk) navn til Konstantinopel; oppkalt etter dens nye romerske hersker. Etter den romerske keiseren Theodosius I den stores død i 395 e.Kr. - og den ugjenkallelige splittelsen av det romerske riket i en østlig og vestlig del - ble byen hovedstad i Østromerriket, også kalt Det bysantinske riket, noe som varte helt frem til Det osmanske rikets erobring av området i 1453. 

Tyrkia opplevde også vidt forskjellige perioder under osmanerne, der noen var preget at storhet og andre av fall. En av de mest blomstrende periodene var under sultanen Mehmet II, som hadde erobret landet fra østromerne, og som renoverte mye av den slitte infrastrukturen i landet. På 1600- og 1700-tallet opplevde landet derimot stagnasjon og forfall, og nedgangen kulminerte med først den ungtyrkiske revolusjonen (i 1908), som fremkalte en lang rekke interne maktkamper i landet, og til slutt 1. verdenskrig, som førte til at landets maktsenter ble okkupert av franske, britiske og italienske tropper fra 1918 til 1923. 

29. oktober 1923 ble Tyrkia erklært for en republikk med offiseren fra den tyrkiske uavhengighetskrigen, Mustafa Kemal Atatürk, i spissen. Atatürks visjon var å omdanne det tidligere osmanske imperiet til en sekulær, demokratisk og republikansk nasjonalstat. Hovedstaden ble derfor flyttet til byen Ankara for å distansere seg fra landets osmanske fortid. 

Og i dette spenningsfeltet mellom østlig og vestlig kultur, mellom sekulær og islamsk verdenssyn, står landet fremdeles i dag. 

Valuta

Tyrkias valuta er tyrkisk lira, som ble innført i 2005 i forlengelse av en reevaluering av den frem til da gjeldende valutaen. Sommeren 2018 tilsvarte en tyrkisk lira ca. 1,63 NOK. 

Populært i Tyrkia

The Marmara Bodrum
Tyrkia, Bodrum-halvøya
  • Nærmeste flyplass: 36 km
  • Svømmebasseng
  • Internettilgang / WiFi
The House Hotel Bosphorus
Tyrkia, Istanbul
  • Nærmeste flyplass: 27 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Ajia Hotel
Tyrkia, Istanbul
  • Nærmeste flyplass: 40 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant

Valgfri avreisedato og reiselengde på alle hoteller

Filtrér