Reiser til Istanbul 

Velkommen til Istanbul med Hideaways. Vi er spesialister på reiser til Istanbul i Tyrkia, hvor du bor på håndplukkede hotell mens du er på ferie. Midt imellom Europa og Asia ligger Istanbul med sin forførende og spennende historie. Den strategiske plasseringen mellom to verdensdeler og to hav har skapt en naturlig sammensmeltning av østens mystikk og vestens levemåte. Byen er oppdelt av Bosporus` grågrønne vann, og det er nesten umulig ikke å bli forført av atmosfæren. I Istanbul blir du møtt av farger, velkjente lukter og masse av karisma. Byen er perfekt til en avslappenede helgetur, hvor du selv kan blande kultur, historie, shopping og fantastiske matopplevelser i de rette forholdene. 

På den vestlige siden finnes de beste shoppingmulighetene, det mest moderne nattlivet og de mest spektakulære serverdighetene. Istanbul er beriket med en tusen år lang historie, og du får en smakeprøve på nettopp dette ved å besøke Topkapipalasset, Hagia Sofia, den blå moskeen og ikke minst den store basaren. Istanbul er en by med mange kulturelle attraksjoner. Det finnes uendelige måter å bli underholdt på i Istanbul, og mange av mulighetene og tilbudene finnes i området rundt hovedgaten ved Istiklal. Istanbul vibrer ganske enkelt av liv. I byen kan man se alt fra jordomreisende og barnefamilier, hippier og statsmenn til alminnelige turister og internasjonale kjendiser. Ja, Istanbul er byen med kontraster, og jeg vil anbefale alle å ta seg en ferie i storbyen. Minnene vil vare livet ut. 

Den best bevarte hemmligheten i Bosporus

Like sør for Istanbul ligger 9 vakre øyer, hvor 4 av dem er bebodd. Øygruppen heter Princes Islands of Bosporus. Den største øya har fått navnet Büyükada, og er nabo til de mindre "familiemedlemmene" Burgazada, Heybeliada og Kinaliada. Et av de største plussene med dette er uten tvil stilheten og den behagelige roen. Øyene er bilfri, og du vil i stedet for biler, høre hester trave avsted med vognene sine. Du vil kanskje også høre syklistenes ringerklokke når de lokale passerer deg på sykkel. 

Atmosfæren og livsstilen er en direkte motsetning til Istanbuls liv og leven. Konklusjonen er at livet leves litt langsommere og tider er ikke en stressfaktor. Det er fullstendig som den tidligere delen av 1900-tallet, hvor transport kun skjer med hest og vogn, med sykkel eller til fots. Så her blir du en del av historiens vingesus. 

Du velger selv hos Hideaways 

Hvis du velger å reise til Büyükada, har du muligheten for også å kombinere oppholdet med Istanbul.

For deg som ønsker en rolig og avslappende ferie med omgivelser like utenfor døren, kan du velge å bo i Büyükada og så ta båten inn til Istanbul og nyte det pulserende bylivet. Dra avgårde tidlig om morgenen og møt metropolens liv og leven i "beste sendetid" og trekk deg så tilbake til roen og øylivet, når det passer deg. Om vinteren bor det ca. 1000 innbyggere her, men om sommeren økes dette antallet til ca. 7000. Miljøet og stemingen rundt havnen er spesielt populær, og her finnes det masse av resturanter med en fantastisk utsikt over vannet. Hvis jeg må komme med en anbefaling så sett gjerne tennene i noen av øyas fiske- og skalldyrretter, som de er spesialister på. Dette er innbyggerne i Istanbul godt klar over, og de tar seg ofte en velfortjent helgetur til Büyükada for å nyte øylivet og den gode maten. 

Istanbul og øyhopp

Hvis du ønsker å kombinere øylivet med pulsen i Istanbul så bør du vurdere våre kombinasjonsreiser, hvor du starter med 3 overnatinger i storbyen etterfulgt av 3 overnattinger på Büyükada. Vi synes selv at det er en perfekt kombinasjon, hvor kultur og shopping i Istanbul går hånd i hånd med et avslappende og tilbakelent liv på øya. Les mer om våre kombinasjonsreiser under. 

Reiser til Istanbul med Hideaways 

Hos Hideaways er vi spesialister på reiser til Istanbul. Det er verdt å nevne at utvalge av spennende og unike hotell, som passer inn i våre konsept, for forskjellen fra mange av våre andre reisemål, er at våre hideaways i Istanbul ligger med direkte avgang til byen liv og leven. 

Pakkereiser til Istanbul med prisgaranti

På våre pakkereiser til Istanbul og Princes Islands benytter vi flyturer til Atatürk og Sabiha Gökçen lufthavne, og de mest benyttede flyselskapene er det prisbelønnede Turkish Airlines og Pegasus. Det eneste du trenger å gjøre er å velge ruten som passer deg best. Hos Hideaways får du raskt et overblikk over de mulige reiseplanene til og fra Tyrkia. 

Vil vil anbefale deg å lese mer om våre rundreiser til Istanbul og Princes Islands, hvor du kan kombinere to utvalgte og håndplukkede hideaways på en og samme ferie. Hos Hideaways gir vi prisgaranti på alle pakkereiser som inkluderer fly og hotell. 

Mer informasjon om reiser til Istanbul og personlig service

Vi håper at du finner inspirasjon til din neste ferie på hideaways.no - og skulle du få bruk for et godt råd eller to, så kontakt oss gjerne og vi vil være behjelpelig med å finne din kommende reise til Istanbul eller Tyrkia generelt. Vi sitter klar ved telefonen for å hjelpe deg videre. 

Vil du vite mer om de forskjellige mulighetene for å reise til Istanbul med Hideaways så finner du informasjon om prisgaranti på pakkereiser, flyplasser, flyselskaper, bilutleie og mye mer under "Slik kan du reise"

Har du spørsmål angående våre reiser eller har du bare lyst på et råd til valg av hotell, da er du alltid mer enn velkommen til å ta kontakt. Jeg vil ønske deg en riktig god ferie i Istanbul med Hideaways. 

Hilsen, Marie

Les mer om Istanbul

Severdigheter

Jeg har her valgt ut noen få av de mange severdighetene som du har muligheten til å oppleve på ferien din i Istanbul. Beskrivelsene er utelukkende ment som inspirasjon til din reise, og det tas forbehold mot faktuelle feil. Hvis du har lyst til å lese mer om andre severdigheter i Istanbul, da kan jeg anbefale deg å lese bloggen vår om reiser. Her kan du finne spennende artikler om Istanbul og våre andre reisemål. God fornøyelse! 

Hagia Sophia 

Kirken Hagia Sophia, som var det Byzantinske Rikes hovedkirke, og stedet hvor de byzantinske keiserne sermonielt ble innsatt, er i dag blitt et av Istanbuls mest avbildete og besøkte monument. Kirken ble bygget mellom årene 532 og 537 e.v.t etter ordre fra den byzantinske keiseren Justinian l, og tegnet av den greske fysikeren Isidore av Miletus og den greske matematikeren Anthemius av Tralles. 

Kirken stod ferdig i året 537 og ble frem til 1453 brukt som ortodoks kirke og som hovedsete for patriarkatet i Konstantinopel med untagelse av perioden 1204 til 1261, hvor den tjente som romersk-katolsk katedral under det latinske keiserriket. Fra den 29 mai 1453 ble kirken overtatt av osmannerne, ledet av sultanen Mehmed ll, som hadde erobret Konstantinopel. De nye makthaverne gikk straks igang med å omdanne byens, og det falne Byzantinske Rikes hovedkirke til en moské med en rekke islamiske trekk som mihrab, minbar (talestol) og fire minareter (bønnetårn). I tillegg til innførelsen av disse nye trekkene ble de ortodoks-kristne symbolene, som offerkrus, mosaikker, helgener, ikoner og klokker, fjernet eller overdekket. 

Den 29 oktober 1923 ble Tyrkia formelt erklært for en sekulær republikk med landets første president og grunnlegger, Mustafa Kema Atatürk, og nå begynte den tredje store kulturelle og politiske bevegelsen i kirkens historie; den republikanske era. I 1931 førte de nye sekulære vindene i Tyrkia til at moskéen ble stengt ned i fire år, etter ordre fra Mustafa Kema Atatürk. Kirkene og moskeene gjenåpnet først i 1935 som museum. I denne forbindelsen ble dekorasjonene i marmorgulvet, som stammet tilbake fra den byzantinske perioden, gjort synlig for første gang siden osmannerne hadde overtatt kirken. 

Et langsomt, men effektivt bygningsforfall av kirken gjennom det meste av det tyvende århundre ble etterhvert så truende at det kun var takket være World Monuments Fund, samt en rekke vestlige finansielle partnere, at kirken fremdeles står. 

Idag er kirken et av de mest synlige tegn på den kultur- og religonskampen som har utspilt seg i Istanbul de siste 1700 årene. Selvom Tyrkia fortsatt er en republikk på papiret, og selvom kirken fortsatt offisielt er et museum (som Atatürk ønsket), har kirkens fire minareter siden 2013 vært brukt til å kalle inn til muslimsk bønn. Flere maktfulle politikere, blant annet visepresidenten Bülent Arinç, har også krevd at kirken enda engang skal brukes som moské. Det er fortsatt uenigheter om kirkens fremtid fra dem som ønsker å holde kirken nøytral, til arven fra Det Osmanniske Rike, som ønsker å tilsette nye muslimske bevegelser i landet. Denne uenigheten vil nok fortsette i generasjoner fremover. 

Topkapi Palasset 

Det storslåtte palasset, som rundt år 400 var de osmanniske sultaners kongelige hovedsete, er idag en av Istanbuls største severdigheter. Det ble i 1985 en del av de historiske monumentene i byen, som UNESCO klassifiserte som verdensarv. 

Palasset ble påbegynt i 1459 på ordre av sultanen Mehmed ll, som erobret det byzanitenske Konstantinopel og gjorde byen til en del av Det Osmanniske Rike, rummer flere hellige relikvier fra den muslimske verden. Blant dem er Muhammeds kappe og sverd. I de følgende århundrede ble palasset ofte utbygget og renovert, ikke minst etter det store jordskjelve i 1509 - også kalt "Den mindre dommedag" ifølge lokale tradisjoner. Jordskjelvet ødelagte angivelig mer enn 100 moskeer i byen, samt satt sine spor på Topkapi Palasset. 

Etter det syttende århundre tapte palasset en del av sin status idet de osmanniske sultanene nå foretrakk å bruke mer av sin tid i flere av de nyere palassene. Det var plutselig det europeisk inspirierte Dolmabahce Palasset, beliggende i Bosporusstredet, som utgjorde de osmanniske sultanernes administrative hovedsete.

Da Det Osmanniske Rike kollapset i 1923 og Tyrkia ble en sekulær nasjonalstat under ledelse av Mustafa Kema Atatürk, ble palasset, i likhet med kirken Hagia Sophia, gjort til et museum fra den 3 april 1924. Palasset er idag administrert av Tyrkias miniseterium for Kultur og Turisme. Kun de mest betydningsfulle av de mange hundre værelsene i palasset er  idag åpen for offentligheten, men til gjengjeld er det her gode muligheter for å beskue noen av de mange fine eksempler på osmannisk arkitektur, tøy, våpen, porselen, håndskrifter og smykker. 

Palasset ligger på en skråning på tuppen av Sarayburnu med utsikt til Marmarahavet. I samme området var det den greske byen Byzantion (nåværende Istanbul), hadde sitt akropolis. 

Den blå moské

Den blå moské, eller Sultan Ahmet Camii, som er dens navn på tyrkisk, har fått sitt tilnavn på grunn av dens vakre blå håndlagde fliser i dens interiør, laget i den antikke (opprinnelige greske) byen Nikæa (dagens Iznik) Mer enn 20.000 keramiske, håndlagde fliser pryder moskeens vegger og hvelvinger. Sett bort ifra de blåmalte flisene, som hovedsakelig er plassert høyest i moskeens interiør, er det også fliser her som forestiller frukter, blomster og cypresser. 

Moskeen ble bygget mellom 1609 og 1616 på ordre av sultanen Ahmed l som ønsket å bygge en  moské med det formålet å takke gud etter fredsavtalen mellom Det Osmanniske Rike og Det Habsburgske Monarki i 1906, og en etterfølgende avtale Det Osmanniske Rike og det persiske Safavid-dynastiet i 1612. Begge fredsavtalene, som inneholdt smertefulle innrømmelser for Ahmed l etter to tap i krig. 

Moskeen rummer blant annet en hovedbyggning, en forgård med hvelvede arkader (som er like stor som selve moskeen), seks minareter (bønnetårn), åtte sekundære kupler, mer enn 200 blyinnfattede glassvinduer, et hospice, en madrassa (skole) og en grav med moskeens grunnleggere. Sentralt i moskeen står dens mihrab (niche, som angir retningen mot Mekka for den som ber). Nichen er laget av fint utskåret marmor og er omgitt av vakre glassvinduer. 

I motsetning til Hagia Sophia er Den blå moské fortsatt åpen for torshandlinger og er et populært sted for byens mange muslimer. 

Basilika-cisternerne 

Basilika-cisternerne er den største av flere hundre antikke cisterner som finnes i Istanbul, og ble bygget da byen var under østromersk (byzantinsk) herredømme. Tusenvis av slaver medvirket til byggingen av den 9.800 km2 store cisternen som kan rumme 80.000 kubikmeter med vann. Selve lofte på bygningen er støttet av 336 marmorsøyler, hvor alle er 9 meter høy og arrangert i tolv rekker med 28 søyler hver, og nøyaktig 4,9 meter imellom dem. Søylene er hovedsakelig i jonisk og korintisk stil, med untagelse av et par i dorisk stil. En av søylene bærer forskjellige inngraveringer, blant annet tårer, som hevdes å skulle illustrere sorgen over tapet av de mange slavene som døde under byggingen av cisternerne. 

Cisternerne fikk deres vann fra vanndistrubisjonssenteret Egrikapi i Beograd, som ligger 19 km nord for byen, og som idag er et beskyttet naturområde og blant de mest besøkte friluftsstedene for innbyggerne i Istanbul. Underveis reiste vannet blant annet gjennom den 971 meter lange Valens akvedukt og den 115 meter lange Maglova akvedukten, som ble bygget av keiser Justinian l. 

Basilika-cisternerne ligger, som Topkapi palasset, på Sarayburnuodden og leverte vann til Topkapi palasset da byen forlengst var tapt til de nye osmanniske herskerne. 

Les mer

Maten i Istanbul

Istanbul har en spennende og mangfoldig gastronomi som er påvirket av byens beliggenhet tett ved Det Ægæiske Hav og Sortehavet og dens historie som del av en gresk koloni og siden som en del av Det Østromerske Rike og Det Osmanniske Rike. Jeg har her valgt ut et par av de kulinariske spesialitetene som du kan smake på når du er på ferie i Istanbul. God appetitt og god reise! 

Meze 

Meze, som opprinnelig betyr "smak", "aroma" eller "snack" på tyrkisk, er en tapasaktig rett som både kan spises varm som kald, og som er et produkt av byens kulturelle smeltedigel. Tradisjonelt var det byens ikke-muslimske mindretall (grekere, armeniere og jøder) som spiste meze, men idag er retten blitt populær blant et bredt segment av byens befolkning. 

Retten er utbredt i alle de tidligere områdene som i sin tid tilhørte Det Osmanniske Rike, så det er en sjanse for at retten opprinnelig oppstod i en av provinsene under Det Osmanniske Rike. Det er også en mulighet for at retten kom fra Persia, idet det tyrkiske navnet "meze" er lånt fra persisk "maze" (smak). 

Noen mezeretter, som f.eks. kokte artisjokkhjerter, serveres kun når det er sesong for spesielle ingredienser, mens andre, som fylte druemosblader, serveres hele året rundt. Blant de mest populære og typiske mezerettene er blant annet beyaz peynir (som betyr "hvit ost"), kavun (skivet melon), acili ezme (chillipasta), patlican salatasi (kald auberginesalat), kalamar (blekksprut), enginar (artisjokker), cacik (yoghurt med agurk og hvitløk) og dolma eller sarma (risfylt vinblad eller andre fylte grønnsaker). 

Hamsi (Ansjos)

I en by som Istanbul, som ligger ute ved Marmarahavet og Bosporusstredet, og tett på Middelhavet og Svartehavet, ville det vært rart hvis ikke fisk spilte en stor rolle i byens gastronomi. Retten hamsi, som betyr ansjoser på tyrkisk, er da også et godt eksempel på at det er tilfellet. 

Hamsi serveres enten alene, hvor de grilles eller vendes i maismel og så stekes, eller så serveres de som en del av forskjellige små- eller forretter. Retten er mest utbredt i høysesongen for fangsten av ansjoser. 

Hünkar Begendi

Hünkar Begendi, som betyr "sultanen kunne lide det" på tyrkisk, er en av Istanbuls og Tyrkias mest sagnoppspunnede retter. I en versjon oppstod retten da Sultan Murad lV, som var kjent for sin brutalitet da han regjerte Det Osmanniske Rike mellom 1623 og 1640, smakte på en ny rett - og kunne lide den. 

I en annen versjon, som er litt mer detaljerik men ikke nødvendigvis mer sann, ble retten i 1869 servert for keiserinnen Eugénie de Montijo (Napoleon lll`s kone) da hun var på besøk i en annens osmannisk sultans palass - nemlig Abdülaziz's Beylerbeyi Palasset. Keiserinnen syntes så godt om retten at sultanen lovet henne oppskriften etter middag, overlevert av kokken selv. Men oppskriften skulle kokken ha tullet med, da han ikke ville avsløre sine gastronomiske hemmeligheter. Hvordan sultanens kokk slapp ut av knipen med livet i behold, og hvordan oppskriften ble overlevert i ettertid, det sier ikke historien noe om. 

Retten er en nydelig gryterett bestående av lam, pepperfrukt/chilli, løk og tomater som kokes sammen med en smørsaus og serveres deretter på en kremet, stekt auberginepurrè. I noen versjoner brukes kyllingkjøttet i stedet for lammekjøtt. 

Simit 

Simit, hvor navnet kommer av det arabiske ordet "samid" (hvitt brød), er et sirkelformet brød med sesamfrød, som menes å være produsert siden 1525. I Evliya Celebis berømte reisebok Seyâhatnâme beskrives det at allerede på 1630-tallet var det hele 70 simitbakerier i Istanbul. 

Simitbrødet spises ofte for seg selv eller sammen med en eller flere kopper tyrkisk te i Istanbul. Brødene utgjør også ofte morgenmaten for de lokale innbyggerne i byen sammen med frukt, ost, te og ayran (tyrkisk drikke laget av yoghurt og vann). 

De selges både fra bakerier og fra gaten, hvor gateselgere annonserer salget fra en liten vogn eller et fat de bærer på hodet. Brødene kommer i tre forskjellige variasjoner: taze simit (friske simit), sicak (varme simit) og el yakiyor, som betyr at de er så varme at de kan brenne i hendene (men i virkeligheten betyr det bare at de ny ut av oven). 

I likhet med meze er simit utbredt i mange av de områdene som tidligere var under osmannisk herredømme, noe som kan tyde på at brødet har sin opprinnelse i Istanbul. 

Les mer

Reisemål i Tyrkia

Finn reisen til Tyrkia her

Informasjon om Istanbul 

Jeg har her samlet litt fakta og informasjon om Istanbul, som blant annet landets geografi, historie og klima. Dette håper jeg kan tjene som inspirasjon på din ferie til Istanbul. Ønsker du å finne ut mer før din reise, da kan jeg anbefale å besøke bloggen vår hvor du kan finne spennende artikler om alle våre reisemål. God fornøyelse! 

Geografi og befolkning 

Istanbul er en transkontinental by, i og med at byen ligger på begge sider av Bosporusstredet, som skiller Europa fra Anatolia (lilleasia) og som sammen med Marmarahavet og Dardanellerne, forbinder Middelhavet med Svartehavet. Med sine litt mer en 14 millioner innbyggere fordelt på 5,343 kvadratmeter, er byen ikke bare Tyrkias største by, men også den tredje største byen i verden, målt på antall innbyggere innenfor bygrensen. 

Istanbul er en av kun to tyrkiske byer som grenser til dens provins, kalt Istanbulprovinsen. Provinsen har i alt 39 distrikter og er i likhet med byen Istanbul, delt i to deler - en europeisk del og en lilleasiatisk del. De ligger på hver sin side av Bosporusstredet. Rundt en tredjedel av provinsens innbyggere bor i den lilleasiatiske delen, mens resten bor i den europeiske delen. 

Istanbul har med sine 3.45%, den høyeste befolkningsveksten sammenlignet med 78 andre OECD-land. Dette skyldes til dels en generel urbaniseringsbølge i Tyrkia (Izmir og Ankara er nummer to og tre over byer med størst befolkningsvekst på OECDs liste).og til dels at mange tyrkere fra landets nordlige og østlige provinser søker inn til hovedlandet for å finne arbeid. I en undersøkelse laget av det tyrkiske forskningsselskapet KONDA i 2006 vises det at byens befolkning å stamme fra Istanbul. 

Byen er ikke kun plassert på grensen mellom Europa og Asia, men også på grensen mellom to tektoniske plasser - den afrikanske og den euroasiatiske, hvor flere voldsomme jordskjelv kommer fra. I 1509 oppstod det et jordskjelv som stod bak tsunamien som resulterte i mer enn 10.000 døde. Det siste jordskjelvet som berørte Istanbul var i 1999. Jordskjelvet, med episenter i den nærliggende byen Izmit, forårsaket 1000 døde i Istanbuls forsteder.  

Klima og vær 

På grunn av sin enorme størrelse, sin mangfoldige topografi og sin beliggenhet ved havet, har Istanbul et meget blandet klima. Her inngår flere forskjellige klimatyper som f.eks. mediterrant klima (varme og tørre somre, milde vintre), fuktig subtropisk klima (varme og fuktige somre, kjølige til milde vintre) og kystklima (kjølige, regnfulle somre, milde vintre). Det er spesielt den nordlige delen av byen, tett på Svartehavet, som har tendenser til et kystklima. 

Byen er karakterisert av en høy luftfuktighet som ofte når helt opp til 80% om morgenen, og som ofte medfører tett tåke, spesielt om høsten og i vintermånedene. Den tette tåken, som er verst i den nordlige delen av byen, resulterer ofte i trafikale utfordringer for byens borgere. Om sommeren forsvinner ofte tåken rundt middagstider, men fuktigheten den inneholder er med på å få det til å føles som om det er mye varmere enn det egentlig er. 

Vinteren i Istanbul er kaldere enn i de fleste andre områdene ved Middelhavet, og det kan til tider forekomme mengder med snø fra Svartehavet. En kombinasjon av dette og den omtalte tåken, kan dette som sagt skape trafikale og infrastrukturelle utfordringer. Både våren og høsten i Istanbul er milde, men ofte preget av forandringer i og med at vinden fra nordvest og den varme vinden fra sør får temperaturen til å svinge en del i løpet av dagen.

De mest solrike månedene i Istanbul er juli med gjennomsnitlig 360 soltimer, august med med 340 og juni med 310 soltimer. Desember, januar og februar er ikke overraskende de månedene som byr på minst sol, med rundt 100 soltimer i gjennomsnittet. 

Det er juni, juli og august som byr på de varmeste månedene med gjennomsnitlig temperatur på rundt 22 grader for juni og 24 for både juli og august. De kaldeste månedene er januar og februar med gjennomsnitlig 6 grader, etterfulgt av desember og mars med 8 grader. 

De mest regnulle månedene i Istanbul er november, desember og januar med hver 100 mm i gjennomsnittet. Juni, juli og august er de minst regnfulle med rundt 30 mm i juni, 30 mm i juli og 20 mm i august i gjennomsnittet.  

Historie

De første sporene av bosettelse i området hvor Istanbul nå ligger går hele 9000 år tilbake. Siden ble området inntatt av de to indoeuropeiske folkestammene thragerne og frygerne i det sjette århundre f.v.t. Det semitiske folkeslaget fønikerne opprettet en handelsstasjon i området i begynnelsen av år tusen f.v.t. 

Det neste store skrittet i Istanbuls historie kom da greske bosettere fra byen Megara grunnla den antikke byen Byzántion på den europeiske siden av Bosporusstredet rundt 660-667 f.v.t. Navnet ble senere, under romerne, latinisert til det i dag mer kjente navnet Byzantium. Etter en kort periode med persisk herredømme fortsatte byen med å være under gresk herredømme inntil den ble en del av det romerske imperiumet 73 år e.v.t. 

I september 324 e.v.t. ble Konstantin l den Store valgt til keiser av hele det romerske imperiumet. To måneder senere bestemte han seg for at Byzántion skulle bli den nye østlige hovedstaden i imperiet, men det var ikke før seks år senere, 11 mai 330 e.v.t. at byen offisielt ble døpt til hovedstad. Senere skulle hovedstaden bli kjent under navnet Det Østromerske Rike, også kalt Det Byzantinske Rike. 

Det er blitt hevdet at Konstantin l den Store ville gi byen det offisielle navnet Nova Roma for å angi byens nye imperiale status, men byen endte med å bære navnet Konstantinopel etter Konstantin l den Stores død i 337 e.v.t. Byen beholdt navnet helt inntil 1923, selvom byen fra 1453 kom under Det Osmanniske Rikes herredømme, som kalte byen ved dens nåværende navn, Istanbul. 

I de følgende århundrede ble Konstantinopel et betydningsfult og blomstrende senter for gresk kultur, ortodoks kristendom og romersk vektforskyvning fra vest mot øst, noe som kulminerte i Middelalderen. Byen var i perioder den største og mest velstående byen på det europeiske kontinentet. Men fremgangen tok en stopper etter at Det fjerde Korstoget i 1204 erobret Konstantinopel og innlemmet byen i det såkalte Latinske Imperiumet, men som kun varte frem til 1261, da Det Østromerske Rike gjenvant herredømmet. 

Årene under Det Latinske Imperiumets herredømme, som medførte stor befolkningsnedgang og en generel svekkelse av byens økonomiske maktstatus, førte til (sammen med militære disposisjoner) en drastisk svekkelse av byens forsvar. Dette var en svekkelse som det ekspanderende Osmanniske Rike raskt benyttet seg av, idet de på systematisk vis begynte å erobre byene utenfor Konstantinopel for å kutte byens forsyninger. I 1453 erobret Det Osmanniske Rike byen med den unge sultanen Mehmet ll i spissen. Byen forble under osmannisk herredømme i 470 år. 

I likhet med de byzantinske romerne opplevde byen under osmannerne forskjellige perioder med storhet og fall. En av de mest blomstrende periodene under osmannerne var under sultanen Mehmet ll, da han både forbedret byens herjede infrastruktur og skapte et kosmopolitisk miljø som i periode tiltrakk seg folk fra hele Europa. På 1600-tallet og 1700-tallet opplevde byen derimot stagneringer og forfall under osmannerne. Nedgangen kulminerte i begynnelsen av det tyvende århundre med først den ungtyrkiske revolusjonen (1908), og til slutt deres deltagelse i 1. verdenskrig som førte til at byen ble besatt av franske, britiske og italienske tropper fra 1918 til 1923. 

Besettelsen av byen tok slutt med underskrivelsen av Lausannetraktaten den 24. juli 1923 og anerkjennelsen av Tyrkia som en sekulær republikk under ledelsen av den tyrkiske offiseren og veteranen Mustafa Kemal Atatürk. Han skulle senere bli kjent som den moderne Tyrkias landsfar. 

Den 29 oktober 1923 ble Tyrkia formelt erklært som en republikk og nå begynte den tredje store kulturelle og politiske bevegelsen i byens historie; den republikanske era. I første omgang fokusert Atatürk seg på å omdanne det tidligere osmanniske imperiumet til en sekulær, demokratisk og republikansk nasjonalstat. Han tok utgangspunkt i landets nest største by Ankara, som ble utnevnt ti hovedstad for å distansere landets maktsentrum fra Istanbuls osmanniske fortid. 

Men på slutten av 1940-tallet tok de nye republikanske og sekulære vindene for alvor fatt i byen, som i disse årene gjennomgikk en lang rekke infrastrukturelle, sosiale og politiske forandringer. Dette bærer byen fremdeles preg av i dag, selvom den fortsatt er gjenstand for kulturelle, ideologiske og politiske kamper mellom den republikanske/sekulære og den muslimske tradisjonen. 

Populært i Istanbul

Tyrkia, Istanbul
  • Nærmeste flyplass: 18 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Tyrkia, Istanbul
  • Nærmeste flyplass: 19 km
  • Internettilgang / WiFi
  • Restaurant
Tyrkia, Istanbul
  • Nærmeste flyplass: 22 km
  • Svømmebasseng
  • Internettilgang / WiFi

Valgfri avreisedato og reiselengde på alle hoteller

Filtrér